Valper ut og valper inn

Etter mye frem og tilbake og ikke helt uten heftige diskusjoner oss i mellom , ble enden på visa at Yrja måtte ut. Sigbjørn har aldri fått sansen for rasen Riesenschnauser og har ergret seg alt for mye over henne, mens jeg har gått hardt inn for å gjøre en fullgod malamute av henne. Men det er så viktig at hele familien er samlet om hundeholdet. Så nå har Yrja flyttet til søstra til en tidligere klassevenninne av meg på Jonsvannet, og de to ser ut til å stortrives sammen! Nå får Yrja all den oppmerksomheten og tålmodigheten som hun fortjener. Jeg følger dem opp tett og kommer til å fortsette med det. Jeg har brukt så mye tid og ressurser på henne og hun kommer alltid til å ha en liten plass i hjertet mitt. Jeg og Yrja har hatt noen skikkelig fine turer de siste dagene, både i byen og i fjæra hvor hun fikk springe løst og bade, men jeg hadde selvsagt ikke med kamera, så det forblir gode minner.

Når det er sagt og gjort er det ryddet plass for to nye nurk i heimen. Sigbjørn gleder seg like mye som meg denne gangen og lover at de neste to skal få en fast plass i heimen vår i hele sitt liv. Vi henta Chili i Aurskog 30 januar, mens Odin ble født en og en halv uke før. Skal skrive litt mer om Chili når jeg har fått lasta over bilder:)

Moon Walker og Wilmas valper f.21.01.11

Chili f.03.12.2010

Vintertrening og valper!

Vi har holdt oss til turer langs sykkelveien i en periode. Det har vært så deilig så lenge det var nok snø. Frøya er enda ikke helt trygg på draget, så da er det uansett greit at vi kan løpe ved siden av. Frøya trekker jo også generelt bedre så lenge hun har en av oss foran seg. På bildet er Tiril og Trym i pulken. Jentene synes også det er gøy å bli med på tur når vi drar med hundene på denne måten. Det er litt ekstra stas, for de begynner å bli så store at det ikke alltid er så gøy å være med oss....

I mars arrangerer NAMK Sør-Trøndelag, dvs jeg og Monica, treff på Grimsbu i Folldal. DA skal vi ha trekkhundtest og jeg har tenkt at Frøya skal testes. Så her trengs det myyyye trening før vi kommer så langt!

Yrja er så redd draget at hun har sluppet å trekke pulk enn så lenge. Hun er jo også for liten til å belastes med noe særlig vekt foreløbig. Men for at hun skal venne seg til seler og litt vekt har hun fått lov til å trekke en av jentene i strikk. Hun har en helt voldsom trekkevilje. Så at denne jenta før eller senere blir knall og henge etter gjennom fjellet, er det ikke tvil om:) Vi tobente for også trimma oss skikkelig. Både den som løper etter i strikken og den som holder lenka:)

Jeg og Frøya hadde også en runde i lysløypa på nydelig pudderføre for ikke så lenge siden. Problemet er at Frøya, fordi hun er redd pulken, av en eller annen grunn insisterer på å holde til venstre, noe som er rimelig skummelt hvis det kommer skiløpere i mot. Hun er heller ikke så ivrig på å trekke i noe særlig til tempo opp bakkene. Men 11 januar var jeg og Trym på østlandet og hilste på den nye valpen vår Chili og søsknene hennes. Torhild og Petter Ringerike på kennel Trapline hadde veldig mange gode råd å komme med når det gjelder trening av hund. Så nå skal jeg og Frøya i gang med å gå superkorte trekketurer. Frøya er nemlig kjempegira de

første hundre meterne. Målet er derfor å ikke gå mer enn et par hundre meter og gi masse ros når vi kommer opp en bakke i fint tempo. Nå er bøygen bare at snøen regner bort og at pudderføret er blott et minne. Får se om jeg får til en fjelltur med det første:)

På sånt føre som det er nå er det enklere og rusle småturer igjen. Og Frøya er veldig flink til å gå i bånd. Vi drar ofte på besøk til søstra mi om formiddagene. Hun bor like i nærheten, så da er det bare å ta på bæreselen og rusle en liten tur. Trym har blitt så stor a han kan ha bena utenfor meitaien nå. Så det ser ut som han sitter litt bedre.

Jeg og Trym hadde en veldig fin tur til Oslo og Aurskog for å besøke valpen vår. Jeg bestemte meg for å ta toget, siden jeg føler meg litt utrygg med Trym i bil på vinterføret. Det angra jeg ikke på. Jeg har ikke tatt toget på årevis, men det viste seg og være en fantastisk reisemåte med Trym. Vi hadde med bæresele og bilstol og la igjen vogna hjemme, siden vi skulle sitte på med bil rundt omkring når vi var framme, og andres biler er muligens ikke designet for svær barnevogn, og folk uten småbarn har gjerne ikke bilsete. Bilstol på toget var også supert, for Trym sov lenge i den.

Valpene var selvsagt, uten unntak, vidunderlig søte og supersjarmerende. Den som sitter av disse to er muligens Chili, men det er jeg ikke helt sikker på, fordi alle var så veldig like. Men Torhild og Petter har valgt ut en valp til oss som er av den litt roligere typen fordi hun skal bli Kaias hund, som er ivrig og lærenem og skal kunne brukes både som lederhund i spann, til diverse brukstrening og til utstilling.Det viktigste er at hun er en sosial valp. Det gjør det mulig å lære henne nesten hva det skal være. Og vi gleder oss så masse!

Jeg benytta også Osloturen til å ta en hilse og skryterunde til familien. Så vi var og hilste på min tante i Askim og en av mine tanter i Oslo. Jeg rakk også å hilse på to av søskenbarna mine. Om noen dager drar vi for å hente Chili. Jeg reiser gjerne med tog igjen. Men vi har bestemt oss for å ta bilen denne gangen fordi vi skal på besøk til søstra til Sigbjørn i Oslo og hilse på den ferske lille fetteren til Trym.

Sigbjørn har stått ute i søleværet og spadd snø og saget trær der hundegården skal stå. I morra skal vi hente hundegårdselementene og få opp dem. Også blir det vel snarest panikkbygging av hundehus. Vår første hannhund ble også født hos kennel Najanin for to dager siden, så snart har vi faktisk et lite spann her hjemme. Og som vi gleder oss!!

Julenissen har reist hjem til nordpolen!

Da er jula vel overstått, med ufattelige mengder mat, ferietur til pappa i Bergen, svigersbesøk i egen heim, frosne og sprukne vannrør og mye mer. Husmor-genene har også fått frie tøyler. Her har det blitt strikket og bakt i det uendelige. Skal legge ut noen skrytebilder når jeg finner igjen telefonen min.... Ja da.... den ligger sikkert i nærheten, kanskje i kjøleskapet eller i bilen... *sukk*

Frøya og Yrja måtte være hos barnevakter mens vi var i Bergen. Frøya var som alltid hos Stian på Meråker. Der vet jeg at hun har det fint og trives. Yrja hadde vi ikke barnevakt til, så hun tilbrakte halve jula på kennel Målsjøåsen i Klæbu. Den har godt rykte på seg, og jeg har inntrykk av at Yrja har hatt det greit. Hun har bare vært fornøyd etter at hun kom hjem igjen. De skrøt også av hennes gode gemytt. Hun er jo en praktfull riesen, det har jeg alltid ment!

Jeg har investert i hundedrag til pulken og det er kult! Frøya er ikke veldig begeistra for å trekke pulk, hun synes det er litt skummelt fortsatt, på tross av store mengder godbit og masse skryt. Men hun står da motvillig stille og lar seg sele på, og hun trekker så det ljomer etter så lenge jeg løper ved siden av. Hun har trukket Kaia 4 kilometer. Dvs ca 40 kg både opp og ned bakker.

Jeg har bestemt meg for å beholde Yrja inntil videre og bahandle henne som en malamute. Hun har fått på seg kløvsekk (tom en altså) og strikk og får lov å trekke oss i strikk når vi løper etter. Har vært et par turer der jeg har trukket pulken ved siden av også, men hun er fortsatt ganske redd den, så jeg har ikke fått spent den på henne enda.

De siste dagene har det vært så mye snø at vi har kunnet gå trekketurer langs sykkelveien. Da slipper vi å gå eller kjøre de bratte bakkene opp til skogen først. En kveld var vi hele familien på tur langs sykkelveien. Frøya trakk den ene av jentene i pulken sammen med Trym, mens den andre hang i strikk bak Yrja, mens jeg og Sigbjørn leide hundene. Jeg og Sigbjørn fikk også prøve oss noen minutter i pulken:D Skikkelig kondistrening for meg og Frøya, og alle var skikkelig slitne og fornøyde til slutt!

Meg i pulken, og Kaia leier Frøya:)

I dag tok jeg og Kaia med oss begge hundene på samme rute. Kaia satt i pulken og holdt i strikken til Yrja, dermed trakk begge hundene henne, mens jeg løp i mellom dem og holdt lenkene. Litt lenkekaos, men tidvis veldig gøy!

Jeg har bestemt meg for at den neste valpen som kommer skal være Kaias hund. Hun har mast om hund i årevis og er veldig flink med de vi har. Så selv om jeg skal bruke henne i spann og evt avl, så skal Kaia få gi den navn og bli med på valpekurs og treninger med den. Den har allerede fått navnet Chili, selv om vi ikke vet hvilken av valpene i kullet som blir vår enda. Legger ved bilde av en av tispevalpene, skjønne er de alle sammen:)