fredag 15. april 2011

Når ungene ikke liker maten

Etter forrige innlegg om mat og livsstil kom vi inn på tema 'hva gjør man når ungene ikke liker maten de får servert'. Jeg synes dette er et såpass viktig tema at jeg vier det likeså godt en egen post.

Jeg tror barn er veldig forskjellige når det kommer til hvordan de forholder seg til mat. Jeg var visstnok så kresen da jeg var liten at jeg nektet å drikke morsmelk. Moren min måtte tvinge meg. Og slik fortsatte det gjennom hele oppveksten. Mamma satt opp til fire timer og tvang i meg alt fra grønnsakssuppe til risengrynsgrøt. Noen ganger så spydde jeg det opp igjen. Nå for tiden synes jeg begge deler er kjempegodt:)

Ikke uventet fikk jeg to døtre som er relativt lik meg på det området. Jeg hadde lovet meg selv og spare barna mine for den torturen det var å presse ned mat en ikke liker, så jeg har nok vært relativt slepphendt på området, litt for slepphendt vil jeg tro, og det er nok litt av årsaken til at vi trenger denne lille kostholdsrevolusjonen i familien.

I det siste har vi strammet inn reglene så nå er de som følger: Ungene må smake på all mat de får servert, men de slipper å spise opp det de ikke liker. Men jeg tilpasser matlagingen til en viss grad til barna. Det viktigste er jo at de får i seg sunn mat. Så når ungene med glede spiser tre skiver hjemmebakt brød med spelt, havregryn, sammalt rug og bygg helkorn, så synes jeg dette er toppers, og mye bedre enn at de presser ned en halv skive, av det samme brødet med nøtter eller frø i, før de sier de er mett.

Når det er sagt så fulgte jeg tipset jeg fikk av Trude, i posten om hjemmebakt brød, og kokte solsikkefrø og byggkorn sammen med havregryn før jeg hadde det i deigen, og da ble alt så mykt og umerkelig at jeg ikke har fått noen klager fra barna. Med andre ord en innertier:)

Om andre har meninger om hvordan man forholder seg til barn og matvaner, så er jeg veldig interessert i å høre dem. Post gjerne en kommentar!

torsdag 14. april 2011

Adferdsproblemer hos hund

Frøya har jo alltid vært en engel av en hund. Hun har lavt energinivå og krever ikke mye av oss. Vi merker knapt nok at vi har henne i hus, foruten pelsen som er alle steder. Hun er bestevenner både med katten og med barna.  I vanskelige perioder i livet mitt har hun vært en stor trøst. Kort sagt: Bedre hund finnes ikke - tenkte jeg. Helt til nå i det siste, hvor hun har funnet ut at andre hunder - og da spesielt tisper - er skikkelig pyton. Hun har også lagt seg til den vanen og gjøre som jeg vil, for eksempel lyde kommandoen 'sitt', bare hvis jeg har en godbit i hånda. Det er skikkelig uaktuelt å ha tre hunder som går i spann og som man må være redd for at skal hive seg i strupen på forbipasserende hunder, derfor må noe gjøres med problemet, og det nå med det samme.

Dessverre er det ikke gjort i en håndvenning, men vi jobber med saken, og jeg har tenkt å skrive litt om hvordan vi jobber med problemet her og hvilke tips og råd jeg får på veien for at andre kanskje også kan lære litt av våre utfordringer.

Det første jeg gjorde etter at problemet med andre hunder oppsto var å ringe alle jeg kjenner for å høre hva som er normalt, og for å få tips i forhold til hvordan vi skal jobbe videre. LEDERSKAP er det første stikkordet. Etter at jeg fikk Trym og begynte å gå tur med barnevogn anså ikke Frøya meg som en god nok leder av flokken lenger, så hun prøvde å overta. Et av de første tipsene jeg fikk var å pløye noen episoder med Cesar Millan, og det har jeg gjort. -Mange! Cesar Millan er svært omdiskutert her til lands, men jeg har ikke tenkt å ta i bruk de ekstreme metodene. Kjernen i alt hans arbeid er: KROPPSSPRÅK.

En leder går fremst, med brystkassa fram og hodet hevet. Det var dette jeg begynte å gjøre bevisst. Dette høres banalt ut, men det var det som trengtes.  Fra å oppføre seg som en tulling i båndet, trekke alle veier og hoppe rundt, så begynte Frøya nå med en gang og høre på meg. Hvis hun gjør noe jeg ikke liker, så rykker jeg lett, sidelengs i båndet, og Frøya lyder øyeblikkelig. Ofte holder det med et lite kremt. Turene er så mye mer harmoniske nå.

Det neste jeg gjorde var å ta kontakt med Trondheim Hundeskole. Der meldte vi oss på et kurs i hverdagslydighet. Det finnes mange måter å oppdra hunden sin på. Mange forskjellige skoler, mange forskjellige metoder og mange meninger om emnet. Trondheim Hundeskole går for kun positiv forsterkning. Godbit - godbit - godbit. Her trente vi på å gi Frøya godbit hver gang hun er sammen med andre hunder. Sikkert greit, men gir lite trygghet for meg. Hva med den dagen vi møter en annen hund og jeg ikke har en godbit i lomma? Når hun går foran og trekker på tur har jeg heller ingen mulighet til å gi henne godbit.

Derfor trenger vi løsninger som ikke innebærer bruk av godbit. Foreløbig har vi jobbet på følgende måte:

Hvis Frøya ikke setter seg på kommandoen sitt når jeg ikke har godbit, så dytter jeg henne på rompa til hun sitter. Etter å ha gjort dette en gang satte Frøya seg frivillig neste gang.

Når vi møter andre hunder er det meg selv jeg jobber med. Jeg må ikke bli stressa, beholde slakt bånd, brystkassa frem, haka opp og late som ingen ting. Legg gjerne på kommando: 'Gå forbi' eller 'passer!' Et rykk sidelengs i båndet når hun planlegger å gå mot den andre hunden. Det er viktig og ikke la hunden bli hengende i båndet, da får den hele din styrke bak seg. Det gir den en voldsom ekstra trygghet. La båndet være slakt, da er hunden alene om det den gjør.

Så enkelt og så vanskelig....

I mai skal vi på nytt kurs i hverdagslydighet hos Total Hund. Men vil fortsette å dele mine erfaringer i denne prosessen her.

Minimais og storfe i babymaten

Jeg har etter hvert vent meg til å lage middag til Trym sammen med vår middag. Siden vi åt wok i dag måtte Trym ha noe eget. Vi hadde brokkoli, gulrot og minimais i woken, så jeg tok biter av dette, samt strimla biffkjøtt - også fra woken - og la til en potet. Alt kuttet i passe små biter, tilsatt en dæsj smør og litt pumpa morsmelk jeg tilfeldigvis hadde i kjøleskapet. Det ble dritgodt! Trym åt i masser. Minimaisen satte en veldig god smak på maten, og de kokte kjøttstrimlene lot seg lett mose av stavmikseren Sture. Tilsatte litt basilikum på slutten og, bare for å sette prikken over i'en.

I morra skal jeg prøve meg på en variant over svisker og avokado. Jeg synes det er kjempegøy å eksperimentere med mat til Trym. Og ekstra artig sånn som i dag når det blir stor suksess!

onsdag 13. april 2011

Hjemmelaget babymat

Det er mange grunner til å lage babyens mat fra bunnen av selv. For det første vet du hva babyen får i seg, for det andre slipper man å støtte selskaper som indirekte dreper barn ved å gi nyfødte barn av fattige mødre i uland morsmelkerstatning rett etter fødselen. Dermed får de ikke i gang melkeproduksjonen, og i mange tilfeller vil disse barna dø av underernæring.

For min del dreier det seg også om å vite hva barnet mitt får i seg og dessuten er det både billig og enkelt. I det siste har det også blitt et must, fordi Trym liker ikke middager på glass.

Jeg har et par enkle regler jeg forholder meg til; Det jeg liker liker også barnet, unngå salt, sørg for variasjon.

Min uunnværlige følgesvenn i babymatproduksjonen er stavmikseren Sture:

Så enkelt kan det gjøres:

Lunch:
Del litt frukt i biter, banan er fint som basis, avokado fungerer også men da må man legge til en mer smakfull frukt. Varier i kombinasjon med eple, pære, svisker, mango eller liknende, bær fungerer sikkert også, men jeg har ikke prøvd enda. Kjør i stavmikseren - svipp! Du har en super babylunch.

For bløte frukter som melon og agurk blir bare ekle, blanding av bare harde frukter, som eple og mango blir litt vanskelig å få fin mos av. Bruker man avokado eller banan som basis er man alltid safe.

Middag:
Potet er en fin basis i middagen, gjerne sammen med mye gulrot, for den er så søt. Jeg liker også å ha i brokkoli eller kålrot. Alt må være delt i litt store biter og kokt eller dampet mykt. Tilsett en skvett melk eller fløte og en dæsj meierismør (det lille saltet som er i smør må få være der synes jeg, men husk at meierismør er sunnere enn de billigere smørvariantene. Ikke bruk ekstra saltet smør).  Til slutt har man i litt kjøtt eller fisk. En dæsj leverpostei fungerer fint. Soddboller kan også brukes, men pass på saltinnholdet. Jeg liker å bruke kokt eller stekt fisk. I tillegg bruker jeg å krydre litt. Litt dill går med fisken, og litt basilikum passer med leverpostei eller kjøtt. La alt få seg en snurr med Sture - og abra kadabra! Middag ala nam nam! Klarer ikke sneipen å spise alt så spiser jeg resten, for dette er kjempegodt!! Det kan også oppbevares et par dager i kjøleskap eller fryses ned. Så da er det bare å sette i gang og produsere!

Graut:
Så enkelt som det er med babygrøt på pakke så tenker man at det blir håpløst å lage det selv, men det er faktisk nesten like enkelt! Dette er gammel norsk tradisjonskost. Ta litt vann i en kjele, tilsett en skvett melk, ha i litt mel. Sist jeg lagde brukte jeg sammalt grovt rugmel og siktet byggmel, ha i en dæsj meierismør for smakens skyld. Kok opp under konstant omrøring, spe med vann/melk/mel til passe grautkonsistens. Til lillemann søter jeg ofte med litt most frukt (som i lunchen beskrevet over). Selv liker jeg å spise den med brunost på slik man gjorde i Norge i gamle dager. Fem minutter - så har vi kveldsmat til hele familien:) Når Trym blir litt større skal vi prøve det samme med gryn i stedet.

tirsdag 12. april 2011

Sjølberga

Jeg synes det er fint å lage ting selv når jeg har tid og overskudd. Spesielt strikking er terapi for sjelen i min verden. Jeg syr også en god del iblant. Men det blir for det meste med kostymer. Ellers blir det både litt snekring, skinnarbeid og annet når det kommer over meg. Her er litt sånt som jeg har laget drøyt det siste halvåret. 

Heimstrikka ullbody med strømper og lue til lillemann. Dette var sånt jeg sysla med mens jeg enda gikk gravid med Trym. Strikka i Dalegarn. Hefte nr. 210

Etterpå strikka jeg kjøredress. Den har vært helt genial og fullstendig uunværlig. Nå er Trym sju måneder og han bruker den fortsatt. Den har hull foran og bak til bilstolseler slik at den kan brukes i bilen. Disse kan lukkes med knapper når de ikke er i bruk. Genial og bruke på de litt kalde dagene som det har vært masser av fra august til april! Strikka i Dalegarn. Hefte nr. 203.

 Her er lillemann i både lue og dress. Desverre åt Chili opp lua her en dag. Det var kipe greier, men sånn er det nå en gang med valper. Hun hadde vel stor glede av det... Fram til da var lua alltid i bruk! Jeg skal strikke en ny liknende til høsten tenker jeg. Den hadde sånn fin fasong til å varme ører og panne:)


Strikka likesågodt lue til størstebarnet også. Den ble riktignok litt stor, men hun synes den er kul og har brukt den mye. Mønsteret står i Barnas Maskerader nr 9. 



Disse to veskene strikka og tova jeg til mammaen og søstra mi til jul. Av en eller annen grunn insisterer blogspot på å rotere bildene sidelengs. Ja ja. Jeg ble ganske fornøyd med dem ihvertfall.  Laget en til stemora mi også, men den har jeg visst ikke bilde av. Mønster Sandnesgarn - tema 14 toving.

fredag 8. april 2011

To malamutesamlinger på Grimsbu


De to første helgene i mars tilbrakte vi begge på Grimsbu i Folldal på Malamutesamling. Den første helga var det NAMK Sør-Trøndelag som arrangerte, med Monica i spissen. Det var løp hele helga med Malamutetest 1 og 2. 

Malamutetest 1 er å gå nordisk enspann- dvs hunden trekker en pulk med deg bak - med 30 kilo i pulken (tispe/35 kilo for hanner) i 1 mil, på 10 km/t eller fortere. Dvs 1 mil på 1 time og ett kvarter. 

Malamutetest 2 er å gå nordisk eller slede med 25 kg i pulk/slede pr tispe og 30 kg pr hanne. Her er flerspann tillatt. Løypa er på 30 km pr dag i to påfølgende dager. Krav til gjennomføring er 9 km/t eller raskere, eller den kjappeste tredel av deltakerne pluss 10%. 

Bildet over er fra malamutetest to med tospann. 

Jeg og Frøya gikk malamutetest en bare som en prøverunde, og det var likeså godt, for vi var langt unna tidskravet. Frøya er hverken vant til å trekke så tungt eller løpe særlig fort. Løypa var kjempebratt så Frøya sleit. Jeg hadde ikke lyst til å presse henne, så da gikk det i lokking med leverpostei i de siste oppoverbakkene, og sakte loffing over fjellet. Uansett så var det en fin tur:)

 Den andre helga hadde vi med oss døtrene og hadde som mål først og fremst å gjøre dette til en hyggelig familietur, og det hadde vi:) Vi kom frem utpå kvelden fredag og roet ned i hytta og luftet hundene på småturer. Lørdag var alle tobente og Frøya på en liten skitur. Frøya trakk på både pulk med Trym og ei storjente, så det var hardt arbeid for henne.

Jentene storkoste seg!

 Min fine samboer som jeg skal gifte meg med i sommer og mine vakre døtre:)


NAMK hadde litt opplegg for barna også. Jentene deltok på rebusløp hvor de fant godterskatt, og under premieutdelingen fikk alle deltakende barn hver sin hodelykt. Jeg kjøpte dem likeså godt NAMK-T-skjorter også. Så nå er de skikkelige hundejenter:)

På søndag var det pakking og vasking av hytte. På tur hjem stoppa vi på Dovre for en liten skitur. Vi måtte lete litt etter snøen, men vi fant da litt snø etter hvert:) Denne gangen var alle med, til og med valpene. Frøya gikk foran holdt av Sigbjørn i lenke, med Tiril og Trym på slep. Chili gikk i sele foran Kaia, og Odin dannet baktropp sammen med meg. Det var umulig å få han til å ikke trekke i bandet, så jeg slapp han løs til slutt. Neste vinter vil jeg opp på Snøhetta denne veien!

torsdag 7. april 2011

Ytterligere revolusjonering av livsstil

Det begynte altså så forsiktig, med en avsluttet periode med bekkenløsning og innføring av turer hver dag. Bra for både meg og Frøya og for Trym som er med på lasset. Men med et så stillesittende svangerskap kom det også en masse kilo som hadde bestemt seg for å bli. Jeg har alltid vært av den sorten som stort sett kan spise uhemmet uten å legge på meg noe nevneverdig, men nå begynte jeg altså å merke kiloene, og buksene som jeg hadde før jeg ble gravid har ligget pent sammenbrettet i skapet. Et halvt år etter fødselen gikk jeg fortsatt i mammabukser.  Men det handler ikke bare om kilo, det handler også om helse og interesse for helse og det å skape et godt kosthold og sunt matvett hos familien min. Døtrene mine har vært kronisk sukkeravhengige det meste av livet, og ekstremt kresne.

Men det er ikke så vanskelig å gjøre noe med faktisk. Jeg er ingen helsefreak og ikke ekstrem, vi prøver bare å gjøre noen litt sunnere valg i hverdagen. Jeg har begynt å bake brød og lage sunnere middager, det er mye enklere enn man skulle tro. Jeg lager også det meste av babymaten fra skratsj. Så nå spiser vi nesten kun hjemmebakt brød og middag laget stort sett fra bunnen. Deler av snopinntaket er erstattet av frukt og grønnsaker og smoothies.

Her kommer tips angående brødbaking:
Jeg følger sjelden oppskrift og liker å variere innhold av melsorter. Som regel så ser det noe sånt ut:

Ca en liter lunkent vann
Bygg-gryn eller hele hvetekorn som har ligget i vann over natten (bygg-gryn litt lenger)
Havregryn eller firkorn
Sammalt rug eller sammalt hvete
Siktet rug sånn av og til
Over halvparten siktet hvetemel eller spelt
En pakke tørrgjær
En dæsj (kanskje en dl el to?) med olivenolje eller den oljen man har for hånden
En dæsj (1 ts?) salt

Bland til en tung bløt deig - hev - ha i former - hev - stek på ca 175 grader i en liten time. -Nam!
For ikke å snakke om mye sunnere enn det man kjøper:)



Jeg er ingen gourmet-kokk, og liker å gjøre matlagingen enkel og rask. Tenkte å komme med noen enkle tips heretter for andre som er sånn som meg, som vil ha maten litt sunnere og enkel:) Og forresten så elsker jeg kaker, så det kommer kanskje noen utskeielser også;)