Adferdsproblemer hos hund

Frøya har jo alltid vært en engel av en hund. Hun har lavt energinivå og krever ikke mye av oss. Vi merker knapt nok at vi har henne i hus, foruten pelsen som er alle steder. Hun er bestevenner både med katten og med barna.  I vanskelige perioder i livet mitt har hun vært en stor trøst. Kort sagt: Bedre hund finnes ikke - tenkte jeg. Helt til nå i det siste, hvor hun har funnet ut at andre hunder - og da spesielt tisper - er skikkelig pyton. Hun har også lagt seg til den vanen og gjøre som jeg vil, for eksempel lyde kommandoen 'sitt', bare hvis jeg har en godbit i hånda. Det er skikkelig uaktuelt å ha tre hunder som går i spann og som man må være redd for at skal hive seg i strupen på forbipasserende hunder, derfor må noe gjøres med problemet, og det nå med det samme.

Dessverre er det ikke gjort i en håndvenning, men vi jobber med saken, og jeg har tenkt å skrive litt om hvordan vi jobber med problemet her og hvilke tips og råd jeg får på veien for at andre kanskje også kan lære litt av våre utfordringer.

Det første jeg gjorde etter at problemet med andre hunder oppsto var å ringe alle jeg kjenner for å høre hva som er normalt, og for å få tips i forhold til hvordan vi skal jobbe videre. LEDERSKAP er det første stikkordet. Etter at jeg fikk Trym og begynte å gå tur med barnevogn anså ikke Frøya meg som en god nok leder av flokken lenger, så hun prøvde å overta. Et av de første tipsene jeg fikk var å pløye noen episoder med Cesar Millan, og det har jeg gjort. -Mange! Cesar Millan er svært omdiskutert her til lands, men jeg har ikke tenkt å ta i bruk de ekstreme metodene. Kjernen i alt hans arbeid er: KROPPSSPRÅK.

En leder går fremst, med brystkassa fram og hodet hevet. Det var dette jeg begynte å gjøre bevisst. Dette høres banalt ut, men det var det som trengtes.  Fra å oppføre seg som en tulling i båndet, trekke alle veier og hoppe rundt, så begynte Frøya nå med en gang og høre på meg. Hvis hun gjør noe jeg ikke liker, så rykker jeg lett, sidelengs i båndet, og Frøya lyder øyeblikkelig. Ofte holder det med et lite kremt. Turene er så mye mer harmoniske nå.

Det neste jeg gjorde var å ta kontakt med Trondheim Hundeskole. Der meldte vi oss på et kurs i hverdagslydighet. Det finnes mange måter å oppdra hunden sin på. Mange forskjellige skoler, mange forskjellige metoder og mange meninger om emnet. Trondheim Hundeskole går for kun positiv forsterkning. Godbit - godbit - godbit. Her trente vi på å gi Frøya godbit hver gang hun er sammen med andre hunder. Sikkert greit, men gir lite trygghet for meg. Hva med den dagen vi møter en annen hund og jeg ikke har en godbit i lomma? Når hun går foran og trekker på tur har jeg heller ingen mulighet til å gi henne godbit.

Derfor trenger vi løsninger som ikke innebærer bruk av godbit. Foreløbig har vi jobbet på følgende måte:

Hvis Frøya ikke setter seg på kommandoen sitt når jeg ikke har godbit, så dytter jeg henne på rompa til hun sitter. Etter å ha gjort dette en gang satte Frøya seg frivillig neste gang.

Når vi møter andre hunder er det meg selv jeg jobber med. Jeg må ikke bli stressa, beholde slakt bånd, brystkassa frem, haka opp og late som ingen ting. Legg gjerne på kommando: 'Gå forbi' eller 'passer!' Et rykk sidelengs i båndet når hun planlegger å gå mot den andre hunden. Det er viktig og ikke la hunden bli hengende i båndet, da får den hele din styrke bak seg. Det gir den en voldsom ekstra trygghet. La båndet være slakt, da er hunden alene om det den gjør.

Så enkelt og så vanskelig....

I mai skal vi på nytt kurs i hverdagslydighet hos Total Hund. Men vil fortsette å dele mine erfaringer i denne prosessen her.

To malamutesamlinger på Grimsbu

De to første helgene i mars tilbrakte vi begge på Grimsbu i Folldal på Malamutesamling. Den første helga var det NAMK Sør-Trøndelag som arrangerte, med Monica i spissen. Det var løp hele helga med Malamutetest 1 og 2. 

Malamutetest 1 er å gå nordisk enspann- dvs hunden trekker en pulk med deg bak - med 30 kilo i pulken (tispe/35 kilo for hanner) i 1 mil, på 10 km/t eller fortere. Dvs 1 mil på 1 time og ett kvarter. 

Malamutetest 2 er å gå nordisk eller slede med 25 kg i pulk/slede pr tispe og 30 kg pr hanne. Her er flerspann tillatt. Løypa er på 30 km pr dag i to påfølgende dager. Krav til gjennomføring er 9 km/t eller raskere, eller den kjappeste tredel av deltakerne pluss 10%. 

Bildet over er fra malamutetest to med tospann. 

Jeg og Frøya gikk malamutetest en bare som en prøverunde, og det var likeså godt, for vi var langt unna tidskravet. Frøya er hverken vant til å trekke så tungt eller løpe særlig fort. Løypa var kjempebratt så Frøya sleit. Jeg hadde ikke lyst til å presse henne, så da gikk det i lokking med leverpostei i de siste oppoverbakkene, og sakte loffing over fjellet. Uansett så var det en fin tur:)

 Den andre helga hadde vi med oss døtrene og hadde som mål først og fremst å gjøre dette til en hyggelig familietur, og det hadde vi:) Vi kom frem utpå kvelden fredag og roet ned i hytta og luftet hundene på småturer. Lørdag var alle tobente og Frøya på en liten skitur. Frøya trakk på både pulk med Trym og ei storjente, så det var hardt arbeid for henne.

Jentene storkoste seg!

 Min fine samboer som jeg skal gifte meg med i sommer og mine vakre døtre:)

NAMK hadde litt opplegg for barna også. Jentene deltok på rebusløp hvor de fant godterskatt, og under premieutdelingen fikk alle deltakende barn hver sin hodelykt. Jeg kjøpte dem likeså godt NAMK-T-skjorter også. Så nå er de skikkelige hundejenter:)

På søndag var det pakking og vasking av hytte. På tur hjem stoppa vi på Dovre for en liten skitur. Vi måtte lete litt etter snøen, men vi fant da litt snø etter hvert:) Denne gangen var alle med, til og med valpene. Frøya gikk foran holdt av Sigbjørn i lenke, med Tiril og Trym på slep. Chili gikk i sele foran Kaia, og Odin dannet baktropp sammen med meg. Det var umulig å få han til å ikke trekke i bandet, så jeg slapp han løs til slutt. Neste vinter vil jeg opp på Snøhetta denne veien!

Et nytt familiemedlem

 I midten av februar tok jeg og Trym turen til Østlandet for å hilse på vårt kommende familiemedlem Odin. Vi benyttet anledningen til å besøke ei venninne av meg på Gran, og tilbrakte også noen timer på Lillehammer. På bildet er jeg og Trym og tusler rundt på Lillehammer. Jeg ble overrasket over hvor koselig det var der. Skikkelig fin liten by altså:)

Valpene var selvsagt mirakuløst skjønne, sånn er det bare alltid. Jeg er ikke sikker på om det er Odin på bildet, noen av valpene var så like! Det var tre grå hanner, en litt mindre som var helt turbo,  en stor som var veldig rolig og holdt seg litt unna de to andre, og en nesten like stor som var litt mer sosial med oss. Jeg valgte den nest største, det har blitt vår Odin. Sammenlignet med Chili og Frøya på samme alder er han en skikkelig plugg!

Nå som jeg har tre hunder i heimen, og intensjoner om å få skikkelige trekkhunder og ikke sofagriser, så har jeg blitt pent nødt til å endre livsstil ytterligere. Nå står jeg opp halv seks hver morra og går tur med hundene. Hver for seg elle sammen eller alt eter som. Bildet er fra en morgenstund i fjæra med Chili og Odin.

Fra jungelkratt til hundegård

 De siste to ukene har all ledig tid gått med til bygging av hundegård. Jeg og Sigbjørm har en evig uvane med å tro at vi skal få til så veldig mye på så veldig kort tid. Men så tar altså ting stort sett fem ganger så lang tid som vi hadde tenkt.

Chili har fått lov å løpe fritt ute frem til nå. Og hadde det ikke vært for Ronja-pusen så skulle hun nok ha fått fortsette med det litt til. Men Ronja synes det er stor stas å bli jaktet på, så hun benytter alle anledninger til å komme ut å herje. Dermed har vi så vidt begynt å innføre båndtvang, selv om Chili stort sett lar seg avlede med godbiter. En dag jeg og Sigbjørn jobba med hundegården gikk hun å la seg under vogna når hun ble sliten. Det var tydeligvis beste plassen, for hun ville ikke flytte seg etterpå når vi skulle inn igjen:)

 Her er Sigbjørn så vidt i gang med hundegården. Egentlig blir den bare foreløbig satt opp slik. Stedet den skal stå på er et platå som utgjør en halvsirkel, dermed er en firkantet hundegård rimelig dårlig plassutnyttelse. Til sommeren skal vi bygge et høyt tregjerde rundt platået og dele dette inn i tre-fire deler til egne gårder, også skal vi gjerde inn det meste av den resterende hagen til felles tumulter. Men det er et ganske stort prosjekt. Jeg gleder meg til vi kommer så langt!

 Her er hundegården foreløbig oppsatt. Men ved nærmere ettertanke skal vi utvide den litt til og dele den i to sånn at Frøya og Chili ikke blir gående sammen. Egentlig føler jeg meg trygg på at Frøya er grei mot Chili, men for sikkerhetsskyld så veldger vi å gjøre det sånn. Det er også det vanligste blant malamuteeiere har jeg skjønt. Det er en rase som kan finne på å sloss seg i mellom, og det vil vi jo absolutt unngå.

Etter at dette ble satt opp fikk Sigbjørn dreis på motorsaga, så nå fyker de resterende trærne alle som en. Utsikten fra kjøkkenvinduet vårt har rett og slett

 blitt fantastisk etter dette, men det gjenstår sinnsykt mye opprydding og vedhugging. Tenker vi har hobby noen måneder fremover ja... Vi har også kjøpt inn materialer til hundehus, jeg gleder meg til å sette i gang å snekre. Det er sånt arbeid som jeg liker:)

Ved siden av er et bilde av Frøya fra en tur vi hadde i fjæra forleden. Jeg liker å gå i fjæra for å slippe henne løs av og til. I skogen tar jeg ikke sjansen, det er for stor sannsynlighet for å møte dyr eller andre turgåere, men i fjæra har jeg god oversikt. Hun er helt forferdelig i pelsen om dagen pga røyteperioden. Gleder meg vilt til den er over!

Trym er i ferd med å bli stor gutt! I løpet av siste uka har han lært å rulle rundt begge veier og han har fått sin første tann! Mamma er så stolt av godgutten sin. Han prøver også veldig å reise seg opp på alle fire, men strengt tatt håper jeg han venter litt til med å krabbe. Vi skulle ha lagt nye gulv på stua og kjøkkenet først sånn at han ikke får flis i seg! Prosjektene er i ferd med å hope seg opp! Men det kommer egentlig ikke som noen overraskelse.

Det som er en innmari kjedelig overraskelse er at den nye eieren til Yrja ble syk, slik at jeg må finne et nytt hjem til henne igjen. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg gav henne flere sjanser til å ombestemme seg etter den første helgen men da var alt bare fryd og gammen. Nå er jeg ikke så bekymra for at Yrja og Chili skal bli noe problem, Yrja er snill og god. Men det blir utvilsomt litt i overkant teksas her hjemme noen dager i og med at hundegården ikke er på plass heller.

Det positive er at denne gangen har jeg fått svært mange henvendelser på Yrja, så jeg er temmelig sikker på at jeg skal finne et godt hjem til henne. Nå står det mellom en schnauzer-dame i Bergen og et eldre ektepar i Tromsø. Begge virker som fabelaktige hjem for henne, og de har begge lang erfaring med Riesen og er klar over at hun må jobbes litt med.  Jeg skulle gjerne gjort det slev, men jeg og Sigbjørn har vært igjennom dette så mange ganger, så vi lar det bli sånn. Det viktigste nå er at Yrja får et trygt og stabilt hjem, så skal vi sørge for at det holder seg trygt og stabilt for barne og malamuteflokken her i huset.
Chili vokser seg større og større. Etter  hvert som hun har blitt husvarm har vi begynt å bli bedre kjent med henne. Stuetreningen går fint, vi har stort sett et par uhell om dagen, men ellers foregår det meste ute. Vi må være nøye med å alltid gi henne godbit når vi roper henne inn, for hun har oppdaget at det går an å la være å komme hvis vi vil ha henne med inn. En grunn til til at jeg har innført lenke ute. Hun er ekstremt matglad og veldig lærevillig, sånn sett helt forskjellig fra Frøya. Det gjør det nok ekstra morsomt når vi begynner på valpekurs nå den 16 februar. Frøya skal også på kurs i hverdagslydighet 2 mars, og jeg har meldt meg på instruktørkurs på Trondheim Hundeskole til høsten. Jeg har så lyst til å bli skikkelig flink til å trene hund! Sigbjørn kommer hjem tidlig i dag for å fortsette på hundegården.  Det er begrenset hva jeg får gjort når jeg har Trym og Chili alene. Gleder meg til hundegården er på plass, så kan vi fokusere på trening i stedet, det bllir stas. Særlig nå som vi har fått tilbake skiføret:)

Chilis første dager i ny heim!

 29 januar kjørte vi til Aurskog via Oslo for å hente Chili. Vi hadde en fin tur ned på lørdag og Trym oppførte seg eksemplarisk i bilen. Vi dro rett til Oslo der vi besøkte søstra til Sigbjørn, Solveig, med familie. Solveig og Matt fikk sønnen Hadrian den 2 januar, så dette var første gang de to søskenbarna fikk møte hverandre. Det første bildet tok jeg på vei over Tynset, måtte jo ha noe å gjøre på veien!  Det andre bildet er av Sigbjørn, Trym, Solveig og Hadrian. Her snakker vi international gjeng! Trym er norsk-koreansk med innslag av samisk, mens Hadrian er britisk/polsk-koreansk men født i Norge:)

Superfine gutter er de i hvertfall. Og alle foreldrene er superstolte!

Vi overnatta i Askim som sist. Hvor vi ble tatt godt vare på av mine tanter. Vi starta riktignok søndagen med et besøk i grøfta med bilen, men alle tok det relativt pent, og vi kom oss da opp med litt hjelp av en onkel m bil og slepetau!

Det var råstas og hente Chili! Torild og Petter på kennel Trapline er så hyggelige og flinke og har så mange råd å komme med, så vi ble sittende relativt

 lenge og prate. Nå har vi masse planer for hvordan vi skal trene Frøya videre og ikke minst for å gjøre alt riktig med Chili fra starten! Chili oppførte seg eksemplarisk i bilen på vei hjem. Hun slappet av i fanget mitt hele veien. Det var litt værre med Trym, for han var opplagt dritlei av bilkjøring fra starten av, så han vekslet på å sove og hyle i bilen. Heldigvis var det mest soving fra Elverum og opp! Men glatt var det også på veien, og Sigbjørn liker ikke å kjøre i mørket, så vi måtte droppe å kjøre innom Najanin og hilse på lille Odin på vei hjem. Dessverre! Men det blir antageligvis ikke lenge til vi skal nedover igjen!

 Det var mye nytt for Chili og bli kjent med i ny heim. Vi har bestemt oss for at hun skal få sove på rommet vårt den første tiden, fram til hun skal venne seg til hundegården. Første natta var hun skikkelig urolig, andre natta litt urolig, mens tredje natta sov hun nesten hele natta igjennom. Kaia har selvsagt vært helt i ekstase siden vi kom hjem. Chili er jo hennes hund, så hun har allerede bidratt litt med å passe på å ta henne ut nå og da, og når rommet er ferdig ryddet skal hun få lov til å begynne å trene henne litt på sitt og stå etc. Vi er også påmeldt valpekurs på Trondheim Hundeskole, så det skal vi i gang med om to uker. Og Kaia skal få hovedansvaret på trening. Jeg skal bare være med.

Å få en valp stuerein er alltid en bøyg. Det har gått forholdsvis bra. Stort sett er det bare å ta henne ut hver gang hun har sovet, spist eller drukket eller lekt en liten stund, og vi lykkes stort sett. Men er det noen som har tips til hvordan man får dem til å gå til døra og lage lyd når de

må tisse så mottas disse med takk:)

Chili er en fantastisk enkel og snill valp! Hun biter ikke noe særlig i ting eller oss, hun har fått et par leker som er hennes og de får gjennomgå i blant. Hun har et utrolig godt gemytt, er veldig sosial og kommer alltid når vi roper. Igjen er det all ære til Torild og Petter for alt dette! :) Hun er også veldig kosete og vil gjerne ligge i fanget. Det synes jeg og Trym er koselig også:)

 Vi var jo veldig spente på hvordan Frøya ville takle en ny valp i hus. Og så langt har ikke dette vært noe problem. Chili har forsøkt å finne ut om Frøya hadde melk, og skuffet måtte innse at dette ikke er tilfelle. Men de har hilst og snust og lekt litt, selv om vi er litt strenge når det gjelder herjing innendørs. Det blir nye tider til helgen når hundegården kommer opp! Foreløbig står den stablet langs veggen, så det er ikke så mye som skal til før vi har den på plass! Håpet er at de skal kunne stå sammen i hundegård en periode, slik at tilvenningsprosessen til å være mye ute ikke skal bli så ensom for dem.

 Frøya er ellers midt i røyteperiode, så hun må for det meste ligge i gangen, for hun lager vegg til vegg-teppe hvor hun enn beveger seg. Hundegård! -sier jeg bare... Det blir en befrielse og ha hundene ute i røyteperioden!

 Frøya er definitiv sjef!

Tiril har innfunnet seg med at Chili er Kaia sin hund. "Men når jeg blir 12 år, da skal jeg også ha min egen!" sier hun. Så vi må visst belage oss på et stort spann med tid og stunder:)

Valper ut og valper inn

Etter mye frem og tilbake og ikke helt uten heftige diskusjoner oss i mellom , ble enden på visa at Yrja måtte ut. Sigbjørn har aldri fått sansen for rasen Riesenschnauser og har ergret seg alt for mye over henne, mens jeg har gått hardt inn for å gjøre en fullgod malamute av henne. Men det er så viktig at hele familien er samlet om hundeholdet. Så nå har Yrja flyttet til søstra til en tidligere klassevenninne av meg på Jonsvannet, og de to ser ut til å stortrives sammen! Nå får Yrja all den oppmerksomheten og tålmodigheten som hun fortjener. Jeg følger dem opp tett og kommer til å fortsette med det. Jeg har brukt så mye tid og ressurser på henne og hun kommer alltid til å ha en liten plass i hjertet mitt. Jeg og Yrja har hatt noen skikkelig fine turer de siste dagene, både i byen og i fjæra hvor hun fikk springe løst og bade, men jeg hadde selvsagt ikke med kamera, så det forblir gode minner.

Når det er sagt og gjort er det ryddet plass for to nye nurk i heimen. Sigbjørn gleder seg like mye som meg denne gangen og lover at de neste to skal få en fast plass i heimen vår i hele sitt liv. Vi henta Chili i Aurskog 30 januar, mens Odin ble født en og en halv uke før. Skal skrive litt mer om Chili når jeg har fått lasta over bilder:)

Moon Walker og Wilmas valper f.21.01.11

Chili f.03.12.2010

Vintertrening og valper!

Vi har holdt oss til turer langs sykkelveien i en periode. Det har vært så deilig så lenge det var nok snø. Frøya er enda ikke helt trygg på draget, så da er det uansett greit at vi kan løpe ved siden av. Frøya trekker jo også generelt bedre så lenge hun har en av oss foran seg. På bildet er Tiril og Trym i pulken. Jentene synes også det er gøy å bli med på tur når vi drar med hundene på denne måten. Det er litt ekstra stas, for de begynner å bli så store at det ikke alltid er så gøy å være med oss....

I mars arrangerer NAMK Sør-Trøndelag, dvs jeg og Monica, treff på Grimsbu i Folldal. DA skal vi ha trekkhundtest og jeg har tenkt at Frøya skal testes. Så her trengs det myyyye trening før vi kommer så langt!

Yrja er så redd draget at hun har sluppet å trekke pulk enn så lenge. Hun er jo også for liten til å belastes med noe særlig vekt foreløbig. Men for at hun skal venne seg til seler og litt vekt har hun fått lov til å trekke en av jentene i strikk. Hun har en helt voldsom trekkevilje. Så at denne jenta før eller senere blir knall og henge etter gjennom fjellet, er det ikke tvil om:) Vi tobente for også trimma oss skikkelig. Både den som løper etter i strikken og den som holder lenka:)

Jeg og Frøya hadde også en runde i lysløypa på nydelig pudderføre for ikke så lenge siden. Problemet er at Frøya, fordi hun er redd pulken, av en eller annen grunn insisterer på å holde til venstre, noe som er rimelig skummelt hvis det kommer skiløpere i mot. Hun er heller ikke så ivrig på å trekke i noe særlig til tempo opp bakkene. Men 11 januar var jeg og Trym på østlandet og hilste på den nye valpen vår Chili og søsknene hennes. Torhild og Petter Ringerike på kennel Trapline hadde veldig mange gode råd å komme med når det gjelder trening av hund. Så nå skal jeg og Frøya i gang med å gå superkorte trekketurer. Frøya er nemlig kjempegira de

første hundre meterne. Målet er derfor å ikke gå mer enn et par hundre meter og gi masse ros når vi kommer opp en bakke i fint tempo. Nå er bøygen bare at snøen regner bort og at pudderføret er blott et minne. Får se om jeg får til en fjelltur med det første:)

På sånt føre som det er nå er det enklere og rusle småturer igjen. Og Frøya er veldig flink til å gå i bånd. Vi drar ofte på besøk til søstra mi om formiddagene. Hun bor like i nærheten, så da er det bare å ta på bæreselen og rusle en liten tur. Trym har blitt så stor a han kan ha bena utenfor meitaien nå. Så det ser ut som han sitter litt bedre.

Jeg og Trym hadde en veldig fin tur til Oslo og Aurskog for å besøke valpen vår. Jeg bestemte meg for å ta toget, siden jeg føler meg litt utrygg med Trym i bil på vinterføret. Det angra jeg ikke på. Jeg har ikke tatt toget på årevis, men det viste seg og være en fantastisk reisemåte med Trym. Vi hadde med bæresele og bilstol og la igjen vogna hjemme, siden vi skulle sitte på med bil rundt omkring når vi var framme, og andres biler er muligens ikke designet for svær barnevogn, og folk uten småbarn har gjerne ikke bilsete. Bilstol på toget var også supert, for Trym sov lenge i den.

Valpene var selvsagt, uten unntak, vidunderlig søte og supersjarmerende. Den som sitter av disse to er muligens Chili, men det er jeg ikke helt sikker på, fordi alle var så veldig like. Men Torhild og Petter har valgt ut en valp til oss som er av den litt roligere typen fordi hun skal bli Kaias hund, som er ivrig og lærenem og skal kunne brukes både som lederhund i spann, til diverse brukstrening og til utstilling.Det viktigste er at hun er en sosial valp. Det gjør det mulig å lære henne nesten hva det skal være. Og vi gleder oss så masse!

Jeg benytta også Osloturen til å ta en hilse og skryterunde til familien. Så vi var og hilste på min tante i Askim og en av mine tanter i Oslo. Jeg rakk også å hilse på to av søskenbarna mine. Om noen dager drar vi for å hente Chili. Jeg reiser gjerne med tog igjen. Men vi har bestemt oss for å ta bilen denne gangen fordi vi skal på besøk til søstra til Sigbjørn i Oslo og hilse på den ferske lille fetteren til Trym.

Sigbjørn har stått ute i søleværet og spadd snø og saget trær der hundegården skal stå. I morra skal vi hente hundegårdselementene og få opp dem. Også blir det vel snarest panikkbygging av hundehus. Vår første hannhund ble også født hos kennel Najanin for to dager siden, så snart har vi faktisk et lite spann her hjemme. Og som vi gleder oss!!

Julenissen har reist hjem til nordpolen!

Da er jula vel overstått, med ufattelige mengder mat, ferietur til pappa i Bergen, svigersbesøk i egen heim, frosne og sprukne vannrør og mye mer. Husmor-genene har også fått frie tøyler. Her har det blitt strikket og bakt i det uendelige. Skal legge ut noen skrytebilder når jeg finner igjen telefonen min.... Ja da.... den ligger sikkert i nærheten, kanskje i kjøleskapet eller i bilen... *sukk*

Frøya og Yrja måtte være hos barnevakter mens vi var i Bergen. Frøya var som alltid hos Stian på Meråker. Der vet jeg at hun har det fint og trives. Yrja hadde vi ikke barnevakt til, så hun tilbrakte halve jula på kennel Målsjøåsen i Klæbu. Den har godt rykte på seg, og jeg har inntrykk av at Yrja har hatt det greit. Hun har bare vært fornøyd etter at hun kom hjem igjen. De skrøt også av hennes gode gemytt. Hun er jo en praktfull riesen, det har jeg alltid ment!

Jeg har investert i hundedrag til pulken og det er kult! Frøya er ikke veldig begeistra for å trekke pulk, hun synes det er litt skummelt fortsatt, på tross av store mengder godbit og masse skryt. Men hun står da motvillig stille og lar seg sele på, og hun trekker så det ljomer etter så lenge jeg løper ved siden av. Hun har trukket Kaia 4 kilometer. Dvs ca 40 kg både opp og ned bakker.

Jeg har bestemt meg for å beholde Yrja inntil videre og bahandle henne som en malamute. Hun har fått på seg kløvsekk (tom en altså) og strikk og får lov å trekke oss i strikk når vi løper etter. Har vært et par turer der jeg har trukket pulken ved siden av også, men hun er fortsatt ganske redd den, så jeg har ikke fått spent den på henne enda.

De siste dagene har det vært så mye snø at vi har kunnet gå trekketurer langs sykkelveien. Da slipper vi å gå eller kjøre de bratte bakkene opp til skogen først. En kveld var vi hele familien på tur langs sykkelveien. Frøya trakk den ene av jentene i pulken sammen med Trym, mens den andre hang i strikk bak Yrja, mens jeg og Sigbjørn leide hundene. Jeg og Sigbjørn fikk også prøve oss noen minutter i pulken:D Skikkelig kondistrening for meg og Frøya, og alle var skikkelig slitne og fornøyde til slutt!

Meg i pulken, og Kaia leier Frøya:)

I dag tok jeg og Kaia med oss begge hundene på samme rute. Kaia satt i pulken og holdt i strikken til Yrja, dermed trakk begge hundene henne, mens jeg løp i mellom dem og holdt lenkene. Litt lenkekaos, men tidvis veldig gøy!

Jeg har bestemt meg for at den neste valpen som kommer skal være Kaias hund. Hun har mast om hund i årevis og er veldig flink med de vi har. Så selv om jeg skal bruke henne i spann og evt avl, så skal Kaia få gi den navn og bli med på valpekurs og treninger med den. Den har allerede fått navnet Chili, selv om vi ikke vet hvilken av valpene i kullet som blir vår enda. Legger ved bilde av en av tispevalpene, skjønne er de alle sammen:)

Mørk, kald og snøfull vinter.

Jeg kan ikke huske sist jeg satte så stor pris på vinteren som nå. Det har vært for kaldt for Trym til å være ute i et par uker, så det har blitt noen fine kveldsturer i stedet, med Sigbjørn som barnevakt. Da er lysløypa i marka her kjekk og ha. Frøya har vært med på mange snørekjøringsturer nå, og trekkeviljen kommer seg litt og litt med kondisen. Fram til nå har vi ikke hatt noe skikkelig hundedrag til pulken, men det står øverst på prioriteringslista når første anledning byr seg.

En kveld gikk jeg tur med begge hundene i bånd i nabolaget her, og det gikk langt bedre enn forventet. De gikk stort sett pent i bånd begge to. Helt til det kom en mann med en hund bak oss skal sies. Jeg tok ikke sjansen på å la begge trekke meg i samme retning i fall jeg ikke skulle klare å holde igjen, så jeg gikk bort til en lyktestolpe for å sette dem fast. Men da smatt Frøya ut av halsbåndet sitt! Jeg ble temmelig overraska, for det har jeg ikke opplevd før så jeg visste ikke at hun kunne klare det. Hun løp bare bort og snuste på den andre hunden, som heldigvis var en hannhund, og da var hun ferdig med det. Men hun hadde ingen intensjoner om å komme tilbake til meg. Etter å ha bæsja begynte hun til min store overraskelse å gå pent "fot" uten bånd, så lenge jeg ikke gjorde noe forsøk på å sette henne fast. Og det gjorde hun til vi var nesten hjemme. Da ga jeg begge "fri" for å sikre suksessen, og da stakk Frøya av. Heldigvis kom hun tilbake etter bare ett minutt og løp rett inn døra hjemme. Må innrømme at jeg hadde noen nervepirrende minutter der. Innser at vi må begynne å reise bort og trene på møte med andre hunder et sted der det er flere hunder. Og da går jeg helst kun med en. Jeg er redd jeg ikke skal klare å holde igjen begge nå som Yrja har blitt så stor! Frøya har ikke gått løs på ett år, siden det var da hun sluttet å komme på innkalling og fant det bedre og valse rundt på egen hånd. Hun fikk litt for stor frihet i en periode vi bodde på en gård langt ute på landet. Nå funker innkalling bare hvis jeg har godbit, så; note to self: Husk å sjekke at halsbåndet er stramt nok! Husk godbiter! Tren på innkalling og møte med andre hunder!!

I helgen har vi hatt besøk av pappan min, så i går kunne jeg og Sigbjørn sammen ta med oss begge hundene på trekketur for første gang. Yrja er jo litt for ung for å trekke, men hun trenger og venne seg til utstyret, og vi går jo bare noen kilometer. Det var veldig stas!! Jeg har hatt Yrja med på ski alene noen turer og da har hun bare løpt frem og tilbake over skiene mine. Men med Sigbjørn og Frøya foran oss gikk det så det suste.

Det blir lite med bilder i vintermørket, men her er et bilde fra ringtrening med NAMK Sør-Trøndelag på Orkanger 5 desember:

Etter mye frem og tilbake har vi bestemt oss for å satse på malamuter og prøve å bygge opp ett eget firspann. Større enn det blir det ikke plass til her på Belfort. Yrja passer jo ikke helt inn i disse planene, men hun er så snill og god og jeg har blitt så glad i henne. Uansett så er vi i gang med å realisere planene, så i slutten av januar venter vi malamutevalp nr to i familien. Ei lita tulle fra kennel Trap-Line! Her er første bilde av valpene som ble født 3 desember:)

Ellers var Trym ute på sin aller første aketur i går. Etter første tur ned bakken var han litt storøyd, og i løpet av andre tur ned bakken sovna han. Ikke lettskremt gutten ihvertfall! Det lover godt til vi skal suse gjennom skogen bak et hundespann:)

Lykkelig og lat trekkhund

Snøen ser ut til å ha kommet for å bli og skogen er vakker som aldri før. Jeg går fortsatt mest til fots siden Trym er litt for liten til å ligge i pulk enda. Det er tungt og tråkke i dyp snø, så vi går ikke så lange turer. Det gjelder liksom å holde turene på et behagelig nivå sånn at jeg ikke går lei. På søndag tok vi med unger og hunder opp på fotballbanen. Vi var der ganske sent så andre folk hadde dratt hjem. Dermed kunne vi slippe Yrja litt løs og trene på innkalling og andre ting som vi ellers ikke får gjort. Frøya fikk jobben med å trekke storjentene på ski rundt og rundt fotballbanen. Kjempegøy for alle tre, og litt slitsomt for Sigbjørn som løp ved siden av:)

Vi har vært flere turer til Holstvollen. Det er liksom akkurat passe langt og gå. I dag har jeg sendt et nytt brev til kommunen i håp om å få tak i stedet, og gjøre noe med det.

På lørdag var vi på utstilling med Frøya. Alle tre ungene var med. Heldigvis er Kaia så stor at hun kunne hjelpe til med Trym. Bleieskift gjorde vi i vogna i hallen. Utrolig hva som går når innstillinga er i orden. Min venninne fra NAMK Monica hjalp meg med gode tips og bedre utstillingslenke, siden hun er atskillig mer dreven i gamet. Frøya kom ut med 3AK så vi er ikke så veldig fornøyd. Men det hadde nok mye med å gjøre at hun akkurat er ferdig med røyteperiode, at treningssesongen bare så vidt er i gang, og at hun hadde det litt travelt når hun skulle trave ved siden av meg, så det så visst ikke så bra ut bakfra. Vi prøver igjen på nyåret:)

En av dagene tok Sigbjørn seg fri noen timer tidligere og ble med oss på tur opp til Svarttjønna. Den er like vakker på vinterstid:)

For å få aktivisert Yrja litt mer har vi meldt oss på kurs i agility på Trondheim hundeskole. Vi var der på tirsdag og Yrja viser virkelig talent. Selv om hun stresser seg temmelig opp blant folk fortsatt. Vi trenger mer tid til å gå turer i byen. Men jeg orker ikke gå i byen med Yrja med Trym på magen, det blir fort litt for strevsomt. Vi får ta det etter hvert. Nå som vi først er innenfor på Trondheim Hundeskole er det også mulig å møte opp på fellestreninger på onsdager bare for å sosialisere. Det tror jeg er tingen for Yrja. Jeg har blitt veldig glad i den hunden, og hun viser veldig talent for å lære nye ting. Men jeg synes pelsstellet er noe herk, samtidig som pelsen egner seg dårlig til turer i dyp snø. Det gjør det litt vanskelig når hun er på tur sammen med Frøya. Sånn så hun ut etter et par timer i dyp snø:

Yrja har vært et styr av en valp. Så stressa og så masse energi. Men hun har kommet seg veldig og oppfører seg fint nå både inne og ute, samtidig som at hun er så lærenem. Hun er så glad i selskap og ligger akkurat nå og slapper av ved føttene mine. Men jeg skulle ønske hun var en Malamute! Jeg har jo blitt distriktskontakt i NAMK (Norsk Alaskan Malamute Klubb avd Sør-Trøndelag), og har planer om å delta på treff og tester på Frøya. Jeg har også lyst til å bygge opp et firspann. Og med den pelsen, er jeg i ferd med å innse at Yrja ikke passer inn. Det er trist, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med det. Uansett har vi seriøse planer om å få på plass den lenge etterlengta hundegården, og vi har bestilt oss en ny Malamutebaby fra kennel Trapline. De har en nydelig og veldig premiert tispe som er drektig nå. Faren er importert fra Frankrike og har Kotzebue-linjer, som regnes som selve opprinnelsen til Malamuten. Jo mer jeg tenker på det jo mer tenker jeg at vi skulle hatt et søskenpar. Men vi vet jo enda ikke hvordan det går, foreløbig er jo tispa bare drektig og ingen vet hva som kommer. Gleder oss gjør vi uansett!

Ellers har vi hatt årets første skitur i lysløypa og snørekjørt med Frøya! Utrolig gøy! Det merkes at Frøya er litt utrent skal sies. Hun satte av gårde de første hundre meterne i vilt firsprang, i første oppoverbakke dabbet det av. Og på slutten luntet hun bare ved siden av når det gikk bortover også. Selv om halen gikk fra side til side og hun virka fornøyd men anpusten. Jeg regner med det tar seg opp når vi har fått kjørt oss litt regelmessig. I løpet av turen tryna jeg tre ganger, så det blir ikke noe trekking av pulk etter Frøya og meg før skiferdighetene kommer seg litt og Frøya blir mer rutinert. Uansett: Jeg gleder meg til hele denne vinteren! Dette skal bli gøy!!

Vinterland

Plutselig ble det vinter! Helgen ble så fullpakket at jeg ikke rakk de daglige skogturene, så da var det ekstra deilig når jeg endelig kom meg ut på tirsdag. Dørstokkmila var nesten uoverkommelig skal sies. Jeg brukte tre timer på å finne tilstrekkelig med klær og alt utstyr til oss alle. Med rundt fem til ti minus i lufta var det viktig å få på Trym nok klær. Jeg hadde kjøpt meg selv gamasjer på mandag. Trym er litt for liten til å ligge i pulk riktig enda, så derfor må jeg belage meg på å gå mye til fots i vinter, og da er vanntette gamasjer et must. Men trass i mye styr var det definitivt verdt det da vi omsider kom oss ut i skogen! Vi gikk fra barnehagen på Trollahaugen og opp til Holstvollen. Det er ikke lange turen, men når man vasser i snø og bærer barn synes jeg det var en passe tur. Jeg syntes det var litt tungt til å begynne med, men når vi kom opp bakkene skinte sola og det var så fredelig og vakkert at alt ville vært verdt det!

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med Holstvollen. Få satt det opp og gitt stedet litt liv igjen. Men foreløbig står det der og forfaller mer og mer fra år til år, slik det har gjort siden kommunen overtok stedet. Likevel er det fortsatt vakkert, der det ligger badet i sol, når man ser det fra litt avstand. Tenk om jeg kunne fått gjort det til min arbeidsplass og vært her oppe hver eneste dag! Jeg elsker bymarka og skogen her og kjenner den godt. Jeg skulle gjerne vært her og gjort dette til et sted der flere kan komme å få en liten pustepause i et virkelig eventyrland .

Man trenger ikke en annen planet for å oppleve eventyrland. Jeg har bare gått hundre meter bort fra veien før snøen glitrer matt og tunge snødekte greiner lager en tunnel over oss og rundt oss. Jeg drømmer om å en gang komme kjørende opp bakkene med her med et lite hundespann lastet med barnehageunger som skal opp til Holstvollen og få saft og nybakte boller. Så langt er det bare en drøm...

Her er jeg og Trym i solveggen på Holstvollen.

Trym sov seg gjennom hele turen i dag også, trass i kulda. På kvelden ble jeg syk, men det skyldtes nok to timer ventende i kaldtrekk på en kafe i byen, ikke den herlige skogturen. Nå er det bare å bli fort frisk sånn at vi kommer oss ut i skogen igjen:)