Fra jungelkratt til hundegård

 De siste to ukene har all ledig tid gått med til bygging av hundegård. Jeg og Sigbjørm har en evig uvane med å tro at vi skal få til så veldig mye på så veldig kort tid. Men så tar altså ting stort sett fem ganger så lang tid som vi hadde tenkt.

Chili har fått lov å løpe fritt ute frem til nå. Og hadde det ikke vært for Ronja-pusen så skulle hun nok ha fått fortsette med det litt til. Men Ronja synes det er stor stas å bli jaktet på, så hun benytter alle anledninger til å komme ut å herje. Dermed har vi så vidt begynt å innføre båndtvang, selv om Chili stort sett lar seg avlede med godbiter. En dag jeg og Sigbjørn jobba med hundegården gikk hun å la seg under vogna når hun ble sliten. Det var tydeligvis beste plassen, for hun ville ikke flytte seg etterpå når vi skulle inn igjen:)

 Her er Sigbjørn så vidt i gang med hundegården. Egentlig blir den bare foreløbig satt opp slik. Stedet den skal stå på er et platå som utgjør en halvsirkel, dermed er en firkantet hundegård rimelig dårlig plassutnyttelse. Til sommeren skal vi bygge et høyt tregjerde rundt platået og dele dette inn i tre-fire deler til egne gårder, også skal vi gjerde inn det meste av den resterende hagen til felles tumulter. Men det er et ganske stort prosjekt. Jeg gleder meg til vi kommer så langt!

 Her er hundegården foreløbig oppsatt. Men ved nærmere ettertanke skal vi utvide den litt til og dele den i to sånn at Frøya og Chili ikke blir gående sammen. Egentlig føler jeg meg trygg på at Frøya er grei mot Chili, men for sikkerhetsskyld så veldger vi å gjøre det sånn. Det er også det vanligste blant malamuteeiere har jeg skjønt. Det er en rase som kan finne på å sloss seg i mellom, og det vil vi jo absolutt unngå.

Etter at dette ble satt opp fikk Sigbjørn dreis på motorsaga, så nå fyker de resterende trærne alle som en. Utsikten fra kjøkkenvinduet vårt har rett og slett

 blitt fantastisk etter dette, men det gjenstår sinnsykt mye opprydding og vedhugging. Tenker vi har hobby noen måneder fremover ja... Vi har også kjøpt inn materialer til hundehus, jeg gleder meg til å sette i gang å snekre. Det er sånt arbeid som jeg liker:)

Ved siden av er et bilde av Frøya fra en tur vi hadde i fjæra forleden. Jeg liker å gå i fjæra for å slippe henne løs av og til. I skogen tar jeg ikke sjansen, det er for stor sannsynlighet for å møte dyr eller andre turgåere, men i fjæra har jeg god oversikt. Hun er helt forferdelig i pelsen om dagen pga røyteperioden. Gleder meg vilt til den er over!

Trym er i ferd med å bli stor gutt! I løpet av siste uka har han lært å rulle rundt begge veier og han har fått sin første tann! Mamma er så stolt av godgutten sin. Han prøver også veldig å reise seg opp på alle fire, men strengt tatt håper jeg han venter litt til med å krabbe. Vi skulle ha lagt nye gulv på stua og kjøkkenet først sånn at han ikke får flis i seg! Prosjektene er i ferd med å hope seg opp! Men det kommer egentlig ikke som noen overraskelse.

Det som er en innmari kjedelig overraskelse er at den nye eieren til Yrja ble syk, slik at jeg må finne et nytt hjem til henne igjen. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg gav henne flere sjanser til å ombestemme seg etter den første helgen men da var alt bare fryd og gammen. Nå er jeg ikke så bekymra for at Yrja og Chili skal bli noe problem, Yrja er snill og god. Men det blir utvilsomt litt i overkant teksas her hjemme noen dager i og med at hundegården ikke er på plass heller.

Det positive er at denne gangen har jeg fått svært mange henvendelser på Yrja, så jeg er temmelig sikker på at jeg skal finne et godt hjem til henne. Nå står det mellom en schnauzer-dame i Bergen og et eldre ektepar i Tromsø. Begge virker som fabelaktige hjem for henne, og de har begge lang erfaring med Riesen og er klar over at hun må jobbes litt med.  Jeg skulle gjerne gjort det slev, men jeg og Sigbjørn har vært igjennom dette så mange ganger, så vi lar det bli sånn. Det viktigste nå er at Yrja får et trygt og stabilt hjem, så skal vi sørge for at det holder seg trygt og stabilt for barne og malamuteflokken her i huset.
Chili vokser seg større og større. Etter  hvert som hun har blitt husvarm har vi begynt å bli bedre kjent med henne. Stuetreningen går fint, vi har stort sett et par uhell om dagen, men ellers foregår det meste ute. Vi må være nøye med å alltid gi henne godbit når vi roper henne inn, for hun har oppdaget at det går an å la være å komme hvis vi vil ha henne med inn. En grunn til til at jeg har innført lenke ute. Hun er ekstremt matglad og veldig lærevillig, sånn sett helt forskjellig fra Frøya. Det gjør det nok ekstra morsomt når vi begynner på valpekurs nå den 16 februar. Frøya skal også på kurs i hverdagslydighet 2 mars, og jeg har meldt meg på instruktørkurs på Trondheim Hundeskole til høsten. Jeg har så lyst til å bli skikkelig flink til å trene hund! Sigbjørn kommer hjem tidlig i dag for å fortsette på hundegården.  Det er begrenset hva jeg får gjort når jeg har Trym og Chili alene. Gleder meg til hundegården er på plass, så kan vi fokusere på trening i stedet, det bllir stas. Særlig nå som vi har fått tilbake skiføret:)

Chilis første dager i ny heim!

 29 januar kjørte vi til Aurskog via Oslo for å hente Chili. Vi hadde en fin tur ned på lørdag og Trym oppførte seg eksemplarisk i bilen. Vi dro rett til Oslo der vi besøkte søstra til Sigbjørn, Solveig, med familie. Solveig og Matt fikk sønnen Hadrian den 2 januar, så dette var første gang de to søskenbarna fikk møte hverandre. Det første bildet tok jeg på vei over Tynset, måtte jo ha noe å gjøre på veien!  Det andre bildet er av Sigbjørn, Trym, Solveig og Hadrian. Her snakker vi international gjeng! Trym er norsk-koreansk med innslag av samisk, mens Hadrian er britisk/polsk-koreansk men født i Norge:)

Superfine gutter er de i hvertfall. Og alle foreldrene er superstolte!

Vi overnatta i Askim som sist. Hvor vi ble tatt godt vare på av mine tanter. Vi starta riktignok søndagen med et besøk i grøfta med bilen, men alle tok det relativt pent, og vi kom oss da opp med litt hjelp av en onkel m bil og slepetau!

Det var råstas og hente Chili! Torild og Petter på kennel Trapline er så hyggelige og flinke og har så mange råd å komme med, så vi ble sittende relativt

 lenge og prate. Nå har vi masse planer for hvordan vi skal trene Frøya videre og ikke minst for å gjøre alt riktig med Chili fra starten! Chili oppførte seg eksemplarisk i bilen på vei hjem. Hun slappet av i fanget mitt hele veien. Det var litt værre med Trym, for han var opplagt dritlei av bilkjøring fra starten av, så han vekslet på å sove og hyle i bilen. Heldigvis var det mest soving fra Elverum og opp! Men glatt var det også på veien, og Sigbjørn liker ikke å kjøre i mørket, så vi måtte droppe å kjøre innom Najanin og hilse på lille Odin på vei hjem. Dessverre! Men det blir antageligvis ikke lenge til vi skal nedover igjen!

 Det var mye nytt for Chili og bli kjent med i ny heim. Vi har bestemt oss for at hun skal få sove på rommet vårt den første tiden, fram til hun skal venne seg til hundegården. Første natta var hun skikkelig urolig, andre natta litt urolig, mens tredje natta sov hun nesten hele natta igjennom. Kaia har selvsagt vært helt i ekstase siden vi kom hjem. Chili er jo hennes hund, så hun har allerede bidratt litt med å passe på å ta henne ut nå og da, og når rommet er ferdig ryddet skal hun få lov til å begynne å trene henne litt på sitt og stå etc. Vi er også påmeldt valpekurs på Trondheim Hundeskole, så det skal vi i gang med om to uker. Og Kaia skal få hovedansvaret på trening. Jeg skal bare være med.

Å få en valp stuerein er alltid en bøyg. Det har gått forholdsvis bra. Stort sett er det bare å ta henne ut hver gang hun har sovet, spist eller drukket eller lekt en liten stund, og vi lykkes stort sett. Men er det noen som har tips til hvordan man får dem til å gå til døra og lage lyd når de

må tisse så mottas disse med takk:)

Chili er en fantastisk enkel og snill valp! Hun biter ikke noe særlig i ting eller oss, hun har fått et par leker som er hennes og de får gjennomgå i blant. Hun har et utrolig godt gemytt, er veldig sosial og kommer alltid når vi roper. Igjen er det all ære til Torild og Petter for alt dette! :) Hun er også veldig kosete og vil gjerne ligge i fanget. Det synes jeg og Trym er koselig også:)

 Vi var jo veldig spente på hvordan Frøya ville takle en ny valp i hus. Og så langt har ikke dette vært noe problem. Chili har forsøkt å finne ut om Frøya hadde melk, og skuffet måtte innse at dette ikke er tilfelle. Men de har hilst og snust og lekt litt, selv om vi er litt strenge når det gjelder herjing innendørs. Det blir nye tider til helgen når hundegården kommer opp! Foreløbig står den stablet langs veggen, så det er ikke så mye som skal til før vi har den på plass! Håpet er at de skal kunne stå sammen i hundegård en periode, slik at tilvenningsprosessen til å være mye ute ikke skal bli så ensom for dem.

 Frøya er ellers midt i røyteperiode, så hun må for det meste ligge i gangen, for hun lager vegg til vegg-teppe hvor hun enn beveger seg. Hundegård! -sier jeg bare... Det blir en befrielse og ha hundene ute i røyteperioden!

 Frøya er definitiv sjef!

Tiril har innfunnet seg med at Chili er Kaia sin hund. "Men når jeg blir 12 år, da skal jeg også ha min egen!" sier hun. Så vi må visst belage oss på et stort spann med tid og stunder:)