Chilis første dager i ny heim!

 29 januar kjørte vi til Aurskog via Oslo for å hente Chili. Vi hadde en fin tur ned på lørdag og Trym oppførte seg eksemplarisk i bilen. Vi dro rett til Oslo der vi besøkte søstra til Sigbjørn, Solveig, med familie. Solveig og Matt fikk sønnen Hadrian den 2 januar, så dette var første gang de to søskenbarna fikk møte hverandre. Det første bildet tok jeg på vei over Tynset, måtte jo ha noe å gjøre på veien!  Det andre bildet er av Sigbjørn, Trym, Solveig og Hadrian. Her snakker vi international gjeng! Trym er norsk-koreansk med innslag av samisk, mens Hadrian er britisk/polsk-koreansk men født i Norge:)

Superfine gutter er de i hvertfall. Og alle foreldrene er superstolte!

Vi overnatta i Askim som sist. Hvor vi ble tatt godt vare på av mine tanter. Vi starta riktignok søndagen med et besøk i grøfta med bilen, men alle tok det relativt pent, og vi kom oss da opp med litt hjelp av en onkel m bil og slepetau!

Det var råstas og hente Chili! Torild og Petter på kennel Trapline er så hyggelige og flinke og har så mange råd å komme med, så vi ble sittende relativt

 lenge og prate. Nå har vi masse planer for hvordan vi skal trene Frøya videre og ikke minst for å gjøre alt riktig med Chili fra starten! Chili oppførte seg eksemplarisk i bilen på vei hjem. Hun slappet av i fanget mitt hele veien. Det var litt værre med Trym, for han var opplagt dritlei av bilkjøring fra starten av, så han vekslet på å sove og hyle i bilen. Heldigvis var det mest soving fra Elverum og opp! Men glatt var det også på veien, og Sigbjørn liker ikke å kjøre i mørket, så vi måtte droppe å kjøre innom Najanin og hilse på lille Odin på vei hjem. Dessverre! Men det blir antageligvis ikke lenge til vi skal nedover igjen!

 Det var mye nytt for Chili og bli kjent med i ny heim. Vi har bestemt oss for at hun skal få sove på rommet vårt den første tiden, fram til hun skal venne seg til hundegården. Første natta var hun skikkelig urolig, andre natta litt urolig, mens tredje natta sov hun nesten hele natta igjennom. Kaia har selvsagt vært helt i ekstase siden vi kom hjem. Chili er jo hennes hund, så hun har allerede bidratt litt med å passe på å ta henne ut nå og da, og når rommet er ferdig ryddet skal hun få lov til å begynne å trene henne litt på sitt og stå etc. Vi er også påmeldt valpekurs på Trondheim Hundeskole, så det skal vi i gang med om to uker. Og Kaia skal få hovedansvaret på trening. Jeg skal bare være med.

Å få en valp stuerein er alltid en bøyg. Det har gått forholdsvis bra. Stort sett er det bare å ta henne ut hver gang hun har sovet, spist eller drukket eller lekt en liten stund, og vi lykkes stort sett. Men er det noen som har tips til hvordan man får dem til å gå til døra og lage lyd når de

må tisse så mottas disse med takk:)

Chili er en fantastisk enkel og snill valp! Hun biter ikke noe særlig i ting eller oss, hun har fått et par leker som er hennes og de får gjennomgå i blant. Hun har et utrolig godt gemytt, er veldig sosial og kommer alltid når vi roper. Igjen er det all ære til Torild og Petter for alt dette! :) Hun er også veldig kosete og vil gjerne ligge i fanget. Det synes jeg og Trym er koselig også:)

 Vi var jo veldig spente på hvordan Frøya ville takle en ny valp i hus. Og så langt har ikke dette vært noe problem. Chili har forsøkt å finne ut om Frøya hadde melk, og skuffet måtte innse at dette ikke er tilfelle. Men de har hilst og snust og lekt litt, selv om vi er litt strenge når det gjelder herjing innendørs. Det blir nye tider til helgen når hundegården kommer opp! Foreløbig står den stablet langs veggen, så det er ikke så mye som skal til før vi har den på plass! Håpet er at de skal kunne stå sammen i hundegård en periode, slik at tilvenningsprosessen til å være mye ute ikke skal bli så ensom for dem.

 Frøya er ellers midt i røyteperiode, så hun må for det meste ligge i gangen, for hun lager vegg til vegg-teppe hvor hun enn beveger seg. Hundegård! -sier jeg bare... Det blir en befrielse og ha hundene ute i røyteperioden!

 Frøya er definitiv sjef!

Tiril har innfunnet seg med at Chili er Kaia sin hund. "Men når jeg blir 12 år, da skal jeg også ha min egen!" sier hun. Så vi må visst belage oss på et stort spann med tid og stunder:)