Når ungene ikke liker maten

Etter forrige innlegg om mat og livsstil kom vi inn på tema 'hva gjør man når ungene ikke liker maten de får servert'. Jeg synes dette er et såpass viktig tema at jeg vier det likeså godt en egen post.

Jeg tror barn er veldig forskjellige når det kommer til hvordan de forholder seg til mat. Jeg var visstnok så kresen da jeg var liten at jeg nektet å drikke morsmelk. Moren min måtte tvinge meg. Og slik fortsatte det gjennom hele oppveksten. Mamma satt opp til fire timer og tvang i meg alt fra grønnsakssuppe til risengrynsgrøt. Noen ganger så spydde jeg det opp igjen. Nå for tiden synes jeg begge deler er kjempegodt:)

Ikke uventet fikk jeg to døtre som er relativt lik meg på det området. Jeg hadde lovet meg selv og spare barna mine for den torturen det var å presse ned mat en ikke liker, så jeg har nok vært relativt slepphendt på området, litt for slepphendt vil jeg tro, og det er nok litt av årsaken til at vi trenger denne lille kostholdsrevolusjonen i familien.

I det siste har vi strammet inn reglene så nå er de som følger: Ungene må smake på all mat de får servert, men de slipper å spise opp det de ikke liker. Men jeg tilpasser matlagingen til en viss grad til barna. Det viktigste er jo at de får i seg sunn mat. Så når ungene med glede spiser tre skiver hjemmebakt brød med spelt, havregryn, sammalt rug og bygg helkorn, så synes jeg dette er toppers, og mye bedre enn at de presser ned en halv skive, av det samme brødet med nøtter eller frø i, før de sier de er mett.

Når det er sagt så fulgte jeg tipset jeg fikk av Trude, i posten om hjemmebakt brød, og kokte solsikkefrø og byggkorn sammen med havregryn før jeg hadde det i deigen, og da ble alt så mykt og umerkelig at jeg ikke har fått noen klager fra barna. Med andre ord en innertier:)

Om andre har meninger om hvordan man forholder seg til barn og matvaner, så er jeg veldig interessert i å høre dem. Post gjerne en kommentar!

Adferdsproblemer hos hund

Frøya har jo alltid vært en engel av en hund. Hun har lavt energinivå og krever ikke mye av oss. Vi merker knapt nok at vi har henne i hus, foruten pelsen som er alle steder. Hun er bestevenner både med katten og med barna.  I vanskelige perioder i livet mitt har hun vært en stor trøst. Kort sagt: Bedre hund finnes ikke - tenkte jeg. Helt til nå i det siste, hvor hun har funnet ut at andre hunder - og da spesielt tisper - er skikkelig pyton. Hun har også lagt seg til den vanen og gjøre som jeg vil, for eksempel lyde kommandoen 'sitt', bare hvis jeg har en godbit i hånda. Det er skikkelig uaktuelt å ha tre hunder som går i spann og som man må være redd for at skal hive seg i strupen på forbipasserende hunder, derfor må noe gjøres med problemet, og det nå med det samme.

Dessverre er det ikke gjort i en håndvenning, men vi jobber med saken, og jeg har tenkt å skrive litt om hvordan vi jobber med problemet her og hvilke tips og råd jeg får på veien for at andre kanskje også kan lære litt av våre utfordringer.

Det første jeg gjorde etter at problemet med andre hunder oppsto var å ringe alle jeg kjenner for å høre hva som er normalt, og for å få tips i forhold til hvordan vi skal jobbe videre. LEDERSKAP er det første stikkordet. Etter at jeg fikk Trym og begynte å gå tur med barnevogn anså ikke Frøya meg som en god nok leder av flokken lenger, så hun prøvde å overta. Et av de første tipsene jeg fikk var å pløye noen episoder med Cesar Millan, og det har jeg gjort. -Mange! Cesar Millan er svært omdiskutert her til lands, men jeg har ikke tenkt å ta i bruk de ekstreme metodene. Kjernen i alt hans arbeid er: KROPPSSPRÅK.

En leder går fremst, med brystkassa fram og hodet hevet. Det var dette jeg begynte å gjøre bevisst. Dette høres banalt ut, men det var det som trengtes.  Fra å oppføre seg som en tulling i båndet, trekke alle veier og hoppe rundt, så begynte Frøya nå med en gang og høre på meg. Hvis hun gjør noe jeg ikke liker, så rykker jeg lett, sidelengs i båndet, og Frøya lyder øyeblikkelig. Ofte holder det med et lite kremt. Turene er så mye mer harmoniske nå.

Det neste jeg gjorde var å ta kontakt med Trondheim Hundeskole. Der meldte vi oss på et kurs i hverdagslydighet. Det finnes mange måter å oppdra hunden sin på. Mange forskjellige skoler, mange forskjellige metoder og mange meninger om emnet. Trondheim Hundeskole går for kun positiv forsterkning. Godbit - godbit - godbit. Her trente vi på å gi Frøya godbit hver gang hun er sammen med andre hunder. Sikkert greit, men gir lite trygghet for meg. Hva med den dagen vi møter en annen hund og jeg ikke har en godbit i lomma? Når hun går foran og trekker på tur har jeg heller ingen mulighet til å gi henne godbit.

Derfor trenger vi løsninger som ikke innebærer bruk av godbit. Foreløbig har vi jobbet på følgende måte:

Hvis Frøya ikke setter seg på kommandoen sitt når jeg ikke har godbit, så dytter jeg henne på rompa til hun sitter. Etter å ha gjort dette en gang satte Frøya seg frivillig neste gang.

Når vi møter andre hunder er det meg selv jeg jobber med. Jeg må ikke bli stressa, beholde slakt bånd, brystkassa frem, haka opp og late som ingen ting. Legg gjerne på kommando: 'Gå forbi' eller 'passer!' Et rykk sidelengs i båndet når hun planlegger å gå mot den andre hunden. Det er viktig og ikke la hunden bli hengende i båndet, da får den hele din styrke bak seg. Det gir den en voldsom ekstra trygghet. La båndet være slakt, da er hunden alene om det den gjør.

Så enkelt og så vanskelig....

I mai skal vi på nytt kurs i hverdagslydighet hos Total Hund. Men vil fortsette å dele mine erfaringer i denne prosessen her.

Minimais og storfe i babymaten

Jeg har etter hvert vent meg til å lage middag til Trym sammen med vår middag. Siden vi åt wok i dag måtte Trym ha noe eget. Vi hadde brokkoli, gulrot og minimais i woken, så jeg tok biter av dette, samt strimla biffkjøtt - også fra woken - og la til en potet. Alt kuttet i passe små biter, tilsatt en dæsj smør og litt pumpa morsmelk jeg tilfeldigvis hadde i kjøleskapet. Det ble dritgodt! Trym åt i masser. Minimaisen satte en veldig god smak på maten, og de kokte kjøttstrimlene lot seg lett mose av stavmikseren Sture. Tilsatte litt basilikum på slutten og, bare for å sette prikken over i'en.

I morra skal jeg prøve meg på en variant over svisker og avokado. Jeg synes det er kjempegøy å eksperimentere med mat til Trym. Og ekstra artig sånn som i dag når det blir stor suksess!

Hjemmelaget babymat

Det er mange grunner til å lage babyens mat fra bunnen av selv. For det første vet du hva babyen får i seg, for det andre slipper man å støtte selskaper som indirekte dreper barn ved å gi nyfødte barn av fattige mødre i uland morsmelkerstatning rett etter fødselen. Dermed får de ikke i gang melkeproduksjonen, og i mange tilfeller vil disse barna dø av underernæring.

For min del dreier det seg også om å vite hva barnet mitt får i seg og dessuten er det både billig og enkelt. I det siste har det også blitt et must, fordi Trym liker ikke middager på glass.

Jeg har et par enkle regler jeg forholder meg til; Det jeg liker liker også barnet, unngå salt, sørg for variasjon.

Min uunnværlige følgesvenn i babymatproduksjonen er stavmikseren Sture:

Så enkelt kan det gjøres:

Lunch:
Del litt frukt i biter, banan er fint som basis, avokado fungerer også men da må man legge til en mer smakfull frukt. Varier i kombinasjon med eple, pære, svisker, mango eller liknende, bær fungerer sikkert også, men jeg har ikke prøvd enda. Kjør i stavmikseren - svipp! Du har en super babylunch.

For bløte frukter som melon og agurk blir bare ekle, blanding av bare harde frukter, som eple og mango blir litt vanskelig å få fin mos av. Bruker man avokado eller banan som basis er man alltid safe.

Middag:
Potet er en fin basis i middagen, gjerne sammen med mye gulrot, for den er så søt. Jeg liker også å ha i brokkoli eller kålrot. Alt må være delt i litt store biter og kokt eller dampet mykt. Tilsett en skvett melk eller fløte og en dæsj meierismør (det lille saltet som er i smør må få være der synes jeg, men husk at meierismør er sunnere enn de billigere smørvariantene. Ikke bruk ekstra saltet smør).  Til slutt har man i litt kjøtt eller fisk. En dæsj leverpostei fungerer fint. Soddboller kan også brukes, men pass på saltinnholdet. Jeg liker å bruke kokt eller stekt fisk. I tillegg bruker jeg å krydre litt. Litt dill går med fisken, og litt basilikum passer med leverpostei eller kjøtt. La alt få seg en snurr med Sture - og abra kadabra! Middag ala nam nam! Klarer ikke sneipen å spise alt så spiser jeg resten, for dette er kjempegodt!! Det kan også oppbevares et par dager i kjøleskap eller fryses ned. Så da er det bare å sette i gang og produsere!

Graut:
Så enkelt som det er med babygrøt på pakke så tenker man at det blir håpløst å lage det selv, men det er faktisk nesten like enkelt! Dette er gammel norsk tradisjonskost. Ta litt vann i en kjele, tilsett en skvett melk, ha i litt mel. Sist jeg lagde brukte jeg sammalt grovt rugmel og siktet byggmel, ha i en dæsj meierismør for smakens skyld. Kok opp under konstant omrøring, spe med vann/melk/mel til passe grautkonsistens. Til lillemann søter jeg ofte med litt most frukt (som i lunchen beskrevet over). Selv liker jeg å spise den med brunost på slik man gjorde i Norge i gamle dager. Fem minutter - så har vi kveldsmat til hele familien:) Når Trym blir litt større skal vi prøve det samme med gryn i stedet.

Sjølberga

Jeg synes det er fint å lage ting selv når jeg har tid og overskudd. Spesielt strikking er terapi for sjelen i min verden. Jeg syr også en god del iblant. Men det blir for det meste med kostymer. Ellers blir det både litt snekring, skinnarbeid og annet når det kommer over meg. Her er litt sånt som jeg har laget drøyt det siste halvåret. 

Heimstrikka ullbody med strømper og lue til lillemann. Dette var sånt jeg sysla med mens jeg enda gikk gravid med Trym. Strikka i Dalegarn. Hefte nr. 210

Etterpå strikka jeg kjøredress. Den har vært helt genial og fullstendig uunværlig. Nå er Trym sju måneder og han bruker den fortsatt. Den har hull foran og bak til bilstolseler slik at den kan brukes i bilen. Disse kan lukkes med knapper når de ikke er i bruk. Genial og bruke på de litt kalde dagene som det har vært masser av fra august til april! Strikka i Dalegarn. Hefte nr. 203.

 Her er lillemann i både lue og dress. Desverre åt Chili opp lua her en dag. Det var kipe greier, men sånn er det nå en gang med valper. Hun hadde vel stor glede av det... Fram til da var lua alltid i bruk! Jeg skal strikke en ny liknende til høsten tenker jeg. Den hadde sånn fin fasong til å varme ører og panne:)

Strikka likesågodt lue til størstebarnet også. Den ble riktignok litt stor, men hun synes den er kul og har brukt den mye. Mønsteret står i Barnas Maskerader nr 9. 

Disse to veskene strikka og tova jeg til mammaen og søstra mi til jul. Av en eller annen grunn insisterer blogspot på å rotere bildene sidelengs. Ja ja. Jeg ble ganske fornøyd med dem ihvertfall.  Laget en til stemora mi også, men den har jeg visst ikke bilde av. Mønster Sandnesgarn - tema 14 toving.

To malamutesamlinger på Grimsbu

De to første helgene i mars tilbrakte vi begge på Grimsbu i Folldal på Malamutesamling. Den første helga var det NAMK Sør-Trøndelag som arrangerte, med Monica i spissen. Det var løp hele helga med Malamutetest 1 og 2. 

Malamutetest 1 er å gå nordisk enspann- dvs hunden trekker en pulk med deg bak - med 30 kilo i pulken (tispe/35 kilo for hanner) i 1 mil, på 10 km/t eller fortere. Dvs 1 mil på 1 time og ett kvarter. 

Malamutetest 2 er å gå nordisk eller slede med 25 kg i pulk/slede pr tispe og 30 kg pr hanne. Her er flerspann tillatt. Løypa er på 30 km pr dag i to påfølgende dager. Krav til gjennomføring er 9 km/t eller raskere, eller den kjappeste tredel av deltakerne pluss 10%. 

Bildet over er fra malamutetest to med tospann. 

Jeg og Frøya gikk malamutetest en bare som en prøverunde, og det var likeså godt, for vi var langt unna tidskravet. Frøya er hverken vant til å trekke så tungt eller løpe særlig fort. Løypa var kjempebratt så Frøya sleit. Jeg hadde ikke lyst til å presse henne, så da gikk det i lokking med leverpostei i de siste oppoverbakkene, og sakte loffing over fjellet. Uansett så var det en fin tur:)

 Den andre helga hadde vi med oss døtrene og hadde som mål først og fremst å gjøre dette til en hyggelig familietur, og det hadde vi:) Vi kom frem utpå kvelden fredag og roet ned i hytta og luftet hundene på småturer. Lørdag var alle tobente og Frøya på en liten skitur. Frøya trakk på både pulk med Trym og ei storjente, så det var hardt arbeid for henne.

Jentene storkoste seg!

 Min fine samboer som jeg skal gifte meg med i sommer og mine vakre døtre:)

NAMK hadde litt opplegg for barna også. Jentene deltok på rebusløp hvor de fant godterskatt, og under premieutdelingen fikk alle deltakende barn hver sin hodelykt. Jeg kjøpte dem likeså godt NAMK-T-skjorter også. Så nå er de skikkelige hundejenter:)

På søndag var det pakking og vasking av hytte. På tur hjem stoppa vi på Dovre for en liten skitur. Vi måtte lete litt etter snøen, men vi fant da litt snø etter hvert:) Denne gangen var alle med, til og med valpene. Frøya gikk foran holdt av Sigbjørn i lenke, med Tiril og Trym på slep. Chili gikk i sele foran Kaia, og Odin dannet baktropp sammen med meg. Det var umulig å få han til å ikke trekke i bandet, så jeg slapp han løs til slutt. Neste vinter vil jeg opp på Snøhetta denne veien!

Ytterligere revolusjonering av livsstil

Det begynte altså så forsiktig, med en avsluttet periode med bekkenløsning og innføring av turer hver dag. Bra for både meg og Frøya og for Trym som er med på lasset. Men med et så stillesittende svangerskap kom det også en masse kilo som hadde bestemt seg for å bli. Jeg har alltid vært av den sorten som stort sett kan spise uhemmet uten å legge på meg noe nevneverdig, men nå begynte jeg altså å merke kiloene, og buksene som jeg hadde før jeg ble gravid har ligget pent sammenbrettet i skapet. Et halvt år etter fødselen gikk jeg fortsatt i mammabukser.  Men det handler ikke bare om kilo, det handler også om helse og interesse for helse og det å skape et godt kosthold og sunt matvett hos familien min. Døtrene mine har vært kronisk sukkeravhengige det meste av livet, og ekstremt kresne.

Men det er ikke så vanskelig å gjøre noe med faktisk. Jeg er ingen helsefreak og ikke ekstrem, vi prøver bare å gjøre noen litt sunnere valg i hverdagen. Jeg har begynt å bake brød og lage sunnere middager, det er mye enklere enn man skulle tro. Jeg lager også det meste av babymaten fra skratsj. Så nå spiser vi nesten kun hjemmebakt brød og middag laget stort sett fra bunnen. Deler av snopinntaket er erstattet av frukt og grønnsaker og smoothies.

Her kommer tips angående brødbaking:
Jeg følger sjelden oppskrift og liker å variere innhold av melsorter. Som regel så ser det noe sånt ut:

Ca en liter lunkent vann
Bygg-gryn eller hele hvetekorn som har ligget i vann over natten (bygg-gryn litt lenger)
Havregryn eller firkorn
Sammalt rug eller sammalt hvete
Siktet rug sånn av og til
Over halvparten siktet hvetemel eller spelt
En pakke tørrgjær
En dæsj (kanskje en dl el to?) med olivenolje eller den oljen man har for hånden
En dæsj (1 ts?) salt

Bland til en tung bløt deig - hev - ha i former - hev - stek på ca 175 grader i en liten time. -Nam!
For ikke å snakke om mye sunnere enn det man kjøper:)

Jeg er ingen gourmet-kokk, og liker å gjøre matlagingen enkel og rask. Tenkte å komme med noen enkle tips heretter for andre som er sånn som meg, som vil ha maten litt sunnere og enkel:) Og forresten så elsker jeg kaker, så det kommer kanskje noen utskeielser også;)

Et nytt familiemedlem

 I midten av februar tok jeg og Trym turen til Østlandet for å hilse på vårt kommende familiemedlem Odin. Vi benyttet anledningen til å besøke ei venninne av meg på Gran, og tilbrakte også noen timer på Lillehammer. På bildet er jeg og Trym og tusler rundt på Lillehammer. Jeg ble overrasket over hvor koselig det var der. Skikkelig fin liten by altså:)

Valpene var selvsagt mirakuløst skjønne, sånn er det bare alltid. Jeg er ikke sikker på om det er Odin på bildet, noen av valpene var så like! Det var tre grå hanner, en litt mindre som var helt turbo,  en stor som var veldig rolig og holdt seg litt unna de to andre, og en nesten like stor som var litt mer sosial med oss. Jeg valgte den nest største, det har blitt vår Odin. Sammenlignet med Chili og Frøya på samme alder er han en skikkelig plugg!

Nå som jeg har tre hunder i heimen, og intensjoner om å få skikkelige trekkhunder og ikke sofagriser, så har jeg blitt pent nødt til å endre livsstil ytterligere. Nå står jeg opp halv seks hver morra og går tur med hundene. Hver for seg elle sammen eller alt eter som. Bildet er fra en morgenstund i fjæra med Chili og Odin.

Fra jungelkratt til hundegård

 De siste to ukene har all ledig tid gått med til bygging av hundegård. Jeg og Sigbjørm har en evig uvane med å tro at vi skal få til så veldig mye på så veldig kort tid. Men så tar altså ting stort sett fem ganger så lang tid som vi hadde tenkt.

Chili har fått lov å løpe fritt ute frem til nå. Og hadde det ikke vært for Ronja-pusen så skulle hun nok ha fått fortsette med det litt til. Men Ronja synes det er stor stas å bli jaktet på, så hun benytter alle anledninger til å komme ut å herje. Dermed har vi så vidt begynt å innføre båndtvang, selv om Chili stort sett lar seg avlede med godbiter. En dag jeg og Sigbjørn jobba med hundegården gikk hun å la seg under vogna når hun ble sliten. Det var tydeligvis beste plassen, for hun ville ikke flytte seg etterpå når vi skulle inn igjen:)

 Her er Sigbjørn så vidt i gang med hundegården. Egentlig blir den bare foreløbig satt opp slik. Stedet den skal stå på er et platå som utgjør en halvsirkel, dermed er en firkantet hundegård rimelig dårlig plassutnyttelse. Til sommeren skal vi bygge et høyt tregjerde rundt platået og dele dette inn i tre-fire deler til egne gårder, også skal vi gjerde inn det meste av den resterende hagen til felles tumulter. Men det er et ganske stort prosjekt. Jeg gleder meg til vi kommer så langt!

 Her er hundegården foreløbig oppsatt. Men ved nærmere ettertanke skal vi utvide den litt til og dele den i to sånn at Frøya og Chili ikke blir gående sammen. Egentlig føler jeg meg trygg på at Frøya er grei mot Chili, men for sikkerhetsskyld så veldger vi å gjøre det sånn. Det er også det vanligste blant malamuteeiere har jeg skjønt. Det er en rase som kan finne på å sloss seg i mellom, og det vil vi jo absolutt unngå.

Etter at dette ble satt opp fikk Sigbjørn dreis på motorsaga, så nå fyker de resterende trærne alle som en. Utsikten fra kjøkkenvinduet vårt har rett og slett

 blitt fantastisk etter dette, men det gjenstår sinnsykt mye opprydding og vedhugging. Tenker vi har hobby noen måneder fremover ja... Vi har også kjøpt inn materialer til hundehus, jeg gleder meg til å sette i gang å snekre. Det er sånt arbeid som jeg liker:)

Ved siden av er et bilde av Frøya fra en tur vi hadde i fjæra forleden. Jeg liker å gå i fjæra for å slippe henne løs av og til. I skogen tar jeg ikke sjansen, det er for stor sannsynlighet for å møte dyr eller andre turgåere, men i fjæra har jeg god oversikt. Hun er helt forferdelig i pelsen om dagen pga røyteperioden. Gleder meg vilt til den er over!

Trym er i ferd med å bli stor gutt! I løpet av siste uka har han lært å rulle rundt begge veier og han har fått sin første tann! Mamma er så stolt av godgutten sin. Han prøver også veldig å reise seg opp på alle fire, men strengt tatt håper jeg han venter litt til med å krabbe. Vi skulle ha lagt nye gulv på stua og kjøkkenet først sånn at han ikke får flis i seg! Prosjektene er i ferd med å hope seg opp! Men det kommer egentlig ikke som noen overraskelse.

Det som er en innmari kjedelig overraskelse er at den nye eieren til Yrja ble syk, slik at jeg må finne et nytt hjem til henne igjen. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg gav henne flere sjanser til å ombestemme seg etter den første helgen men da var alt bare fryd og gammen. Nå er jeg ikke så bekymra for at Yrja og Chili skal bli noe problem, Yrja er snill og god. Men det blir utvilsomt litt i overkant teksas her hjemme noen dager i og med at hundegården ikke er på plass heller.

Det positive er at denne gangen har jeg fått svært mange henvendelser på Yrja, så jeg er temmelig sikker på at jeg skal finne et godt hjem til henne. Nå står det mellom en schnauzer-dame i Bergen og et eldre ektepar i Tromsø. Begge virker som fabelaktige hjem for henne, og de har begge lang erfaring med Riesen og er klar over at hun må jobbes litt med.  Jeg skulle gjerne gjort det slev, men jeg og Sigbjørn har vært igjennom dette så mange ganger, så vi lar det bli sånn. Det viktigste nå er at Yrja får et trygt og stabilt hjem, så skal vi sørge for at det holder seg trygt og stabilt for barne og malamuteflokken her i huset.
Chili vokser seg større og større. Etter  hvert som hun har blitt husvarm har vi begynt å bli bedre kjent med henne. Stuetreningen går fint, vi har stort sett et par uhell om dagen, men ellers foregår det meste ute. Vi må være nøye med å alltid gi henne godbit når vi roper henne inn, for hun har oppdaget at det går an å la være å komme hvis vi vil ha henne med inn. En grunn til til at jeg har innført lenke ute. Hun er ekstremt matglad og veldig lærevillig, sånn sett helt forskjellig fra Frøya. Det gjør det nok ekstra morsomt når vi begynner på valpekurs nå den 16 februar. Frøya skal også på kurs i hverdagslydighet 2 mars, og jeg har meldt meg på instruktørkurs på Trondheim Hundeskole til høsten. Jeg har så lyst til å bli skikkelig flink til å trene hund! Sigbjørn kommer hjem tidlig i dag for å fortsette på hundegården.  Det er begrenset hva jeg får gjort når jeg har Trym og Chili alene. Gleder meg til hundegården er på plass, så kan vi fokusere på trening i stedet, det bllir stas. Særlig nå som vi har fått tilbake skiføret:)

Chilis første dager i ny heim!

 29 januar kjørte vi til Aurskog via Oslo for å hente Chili. Vi hadde en fin tur ned på lørdag og Trym oppførte seg eksemplarisk i bilen. Vi dro rett til Oslo der vi besøkte søstra til Sigbjørn, Solveig, med familie. Solveig og Matt fikk sønnen Hadrian den 2 januar, så dette var første gang de to søskenbarna fikk møte hverandre. Det første bildet tok jeg på vei over Tynset, måtte jo ha noe å gjøre på veien!  Det andre bildet er av Sigbjørn, Trym, Solveig og Hadrian. Her snakker vi international gjeng! Trym er norsk-koreansk med innslag av samisk, mens Hadrian er britisk/polsk-koreansk men født i Norge:)

Superfine gutter er de i hvertfall. Og alle foreldrene er superstolte!

Vi overnatta i Askim som sist. Hvor vi ble tatt godt vare på av mine tanter. Vi starta riktignok søndagen med et besøk i grøfta med bilen, men alle tok det relativt pent, og vi kom oss da opp med litt hjelp av en onkel m bil og slepetau!

Det var råstas og hente Chili! Torild og Petter på kennel Trapline er så hyggelige og flinke og har så mange råd å komme med, så vi ble sittende relativt

 lenge og prate. Nå har vi masse planer for hvordan vi skal trene Frøya videre og ikke minst for å gjøre alt riktig med Chili fra starten! Chili oppførte seg eksemplarisk i bilen på vei hjem. Hun slappet av i fanget mitt hele veien. Det var litt værre med Trym, for han var opplagt dritlei av bilkjøring fra starten av, så han vekslet på å sove og hyle i bilen. Heldigvis var det mest soving fra Elverum og opp! Men glatt var det også på veien, og Sigbjørn liker ikke å kjøre i mørket, så vi måtte droppe å kjøre innom Najanin og hilse på lille Odin på vei hjem. Dessverre! Men det blir antageligvis ikke lenge til vi skal nedover igjen!

 Det var mye nytt for Chili og bli kjent med i ny heim. Vi har bestemt oss for at hun skal få sove på rommet vårt den første tiden, fram til hun skal venne seg til hundegården. Første natta var hun skikkelig urolig, andre natta litt urolig, mens tredje natta sov hun nesten hele natta igjennom. Kaia har selvsagt vært helt i ekstase siden vi kom hjem. Chili er jo hennes hund, så hun har allerede bidratt litt med å passe på å ta henne ut nå og da, og når rommet er ferdig ryddet skal hun få lov til å begynne å trene henne litt på sitt og stå etc. Vi er også påmeldt valpekurs på Trondheim Hundeskole, så det skal vi i gang med om to uker. Og Kaia skal få hovedansvaret på trening. Jeg skal bare være med.

Å få en valp stuerein er alltid en bøyg. Det har gått forholdsvis bra. Stort sett er det bare å ta henne ut hver gang hun har sovet, spist eller drukket eller lekt en liten stund, og vi lykkes stort sett. Men er det noen som har tips til hvordan man får dem til å gå til døra og lage lyd når de

må tisse så mottas disse med takk:)

Chili er en fantastisk enkel og snill valp! Hun biter ikke noe særlig i ting eller oss, hun har fått et par leker som er hennes og de får gjennomgå i blant. Hun har et utrolig godt gemytt, er veldig sosial og kommer alltid når vi roper. Igjen er det all ære til Torild og Petter for alt dette! :) Hun er også veldig kosete og vil gjerne ligge i fanget. Det synes jeg og Trym er koselig også:)

 Vi var jo veldig spente på hvordan Frøya ville takle en ny valp i hus. Og så langt har ikke dette vært noe problem. Chili har forsøkt å finne ut om Frøya hadde melk, og skuffet måtte innse at dette ikke er tilfelle. Men de har hilst og snust og lekt litt, selv om vi er litt strenge når det gjelder herjing innendørs. Det blir nye tider til helgen når hundegården kommer opp! Foreløbig står den stablet langs veggen, så det er ikke så mye som skal til før vi har den på plass! Håpet er at de skal kunne stå sammen i hundegård en periode, slik at tilvenningsprosessen til å være mye ute ikke skal bli så ensom for dem.

 Frøya er ellers midt i røyteperiode, så hun må for det meste ligge i gangen, for hun lager vegg til vegg-teppe hvor hun enn beveger seg. Hundegård! -sier jeg bare... Det blir en befrielse og ha hundene ute i røyteperioden!

 Frøya er definitiv sjef!

Tiril har innfunnet seg med at Chili er Kaia sin hund. "Men når jeg blir 12 år, da skal jeg også ha min egen!" sier hun. Så vi må visst belage oss på et stort spann med tid og stunder:)

Valper ut og valper inn

Etter mye frem og tilbake og ikke helt uten heftige diskusjoner oss i mellom , ble enden på visa at Yrja måtte ut. Sigbjørn har aldri fått sansen for rasen Riesenschnauser og har ergret seg alt for mye over henne, mens jeg har gått hardt inn for å gjøre en fullgod malamute av henne. Men det er så viktig at hele familien er samlet om hundeholdet. Så nå har Yrja flyttet til søstra til en tidligere klassevenninne av meg på Jonsvannet, og de to ser ut til å stortrives sammen! Nå får Yrja all den oppmerksomheten og tålmodigheten som hun fortjener. Jeg følger dem opp tett og kommer til å fortsette med det. Jeg har brukt så mye tid og ressurser på henne og hun kommer alltid til å ha en liten plass i hjertet mitt. Jeg og Yrja har hatt noen skikkelig fine turer de siste dagene, både i byen og i fjæra hvor hun fikk springe løst og bade, men jeg hadde selvsagt ikke med kamera, så det forblir gode minner.

Når det er sagt og gjort er det ryddet plass for to nye nurk i heimen. Sigbjørn gleder seg like mye som meg denne gangen og lover at de neste to skal få en fast plass i heimen vår i hele sitt liv. Vi henta Chili i Aurskog 30 januar, mens Odin ble født en og en halv uke før. Skal skrive litt mer om Chili når jeg har fått lasta over bilder:)

Moon Walker og Wilmas valper f.21.01.11

Chili f.03.12.2010

Vintertrening og valper!

Vi har holdt oss til turer langs sykkelveien i en periode. Det har vært så deilig så lenge det var nok snø. Frøya er enda ikke helt trygg på draget, så da er det uansett greit at vi kan løpe ved siden av. Frøya trekker jo også generelt bedre så lenge hun har en av oss foran seg. På bildet er Tiril og Trym i pulken. Jentene synes også det er gøy å bli med på tur når vi drar med hundene på denne måten. Det er litt ekstra stas, for de begynner å bli så store at det ikke alltid er så gøy å være med oss....

I mars arrangerer NAMK Sør-Trøndelag, dvs jeg og Monica, treff på Grimsbu i Folldal. DA skal vi ha trekkhundtest og jeg har tenkt at Frøya skal testes. Så her trengs det myyyye trening før vi kommer så langt!

Yrja er så redd draget at hun har sluppet å trekke pulk enn så lenge. Hun er jo også for liten til å belastes med noe særlig vekt foreløbig. Men for at hun skal venne seg til seler og litt vekt har hun fått lov til å trekke en av jentene i strikk. Hun har en helt voldsom trekkevilje. Så at denne jenta før eller senere blir knall og henge etter gjennom fjellet, er det ikke tvil om:) Vi tobente for også trimma oss skikkelig. Både den som løper etter i strikken og den som holder lenka:)

Jeg og Frøya hadde også en runde i lysløypa på nydelig pudderføre for ikke så lenge siden. Problemet er at Frøya, fordi hun er redd pulken, av en eller annen grunn insisterer på å holde til venstre, noe som er rimelig skummelt hvis det kommer skiløpere i mot. Hun er heller ikke så ivrig på å trekke i noe særlig til tempo opp bakkene. Men 11 januar var jeg og Trym på østlandet og hilste på den nye valpen vår Chili og søsknene hennes. Torhild og Petter Ringerike på kennel Trapline hadde veldig mange gode råd å komme med når det gjelder trening av hund. Så nå skal jeg og Frøya i gang med å gå superkorte trekketurer. Frøya er nemlig kjempegira de

første hundre meterne. Målet er derfor å ikke gå mer enn et par hundre meter og gi masse ros når vi kommer opp en bakke i fint tempo. Nå er bøygen bare at snøen regner bort og at pudderføret er blott et minne. Får se om jeg får til en fjelltur med det første:)

På sånt føre som det er nå er det enklere og rusle småturer igjen. Og Frøya er veldig flink til å gå i bånd. Vi drar ofte på besøk til søstra mi om formiddagene. Hun bor like i nærheten, så da er det bare å ta på bæreselen og rusle en liten tur. Trym har blitt så stor a han kan ha bena utenfor meitaien nå. Så det ser ut som han sitter litt bedre.

Jeg og Trym hadde en veldig fin tur til Oslo og Aurskog for å besøke valpen vår. Jeg bestemte meg for å ta toget, siden jeg føler meg litt utrygg med Trym i bil på vinterføret. Det angra jeg ikke på. Jeg har ikke tatt toget på årevis, men det viste seg og være en fantastisk reisemåte med Trym. Vi hadde med bæresele og bilstol og la igjen vogna hjemme, siden vi skulle sitte på med bil rundt omkring når vi var framme, og andres biler er muligens ikke designet for svær barnevogn, og folk uten småbarn har gjerne ikke bilsete. Bilstol på toget var også supert, for Trym sov lenge i den.

Valpene var selvsagt, uten unntak, vidunderlig søte og supersjarmerende. Den som sitter av disse to er muligens Chili, men det er jeg ikke helt sikker på, fordi alle var så veldig like. Men Torhild og Petter har valgt ut en valp til oss som er av den litt roligere typen fordi hun skal bli Kaias hund, som er ivrig og lærenem og skal kunne brukes både som lederhund i spann, til diverse brukstrening og til utstilling.Det viktigste er at hun er en sosial valp. Det gjør det mulig å lære henne nesten hva det skal være. Og vi gleder oss så masse!

Jeg benytta også Osloturen til å ta en hilse og skryterunde til familien. Så vi var og hilste på min tante i Askim og en av mine tanter i Oslo. Jeg rakk også å hilse på to av søskenbarna mine. Om noen dager drar vi for å hente Chili. Jeg reiser gjerne med tog igjen. Men vi har bestemt oss for å ta bilen denne gangen fordi vi skal på besøk til søstra til Sigbjørn i Oslo og hilse på den ferske lille fetteren til Trym.

Sigbjørn har stått ute i søleværet og spadd snø og saget trær der hundegården skal stå. I morra skal vi hente hundegårdselementene og få opp dem. Også blir det vel snarest panikkbygging av hundehus. Vår første hannhund ble også født hos kennel Najanin for to dager siden, så snart har vi faktisk et lite spann her hjemme. Og som vi gleder oss!!

Julenissen har reist hjem til nordpolen!

Da er jula vel overstått, med ufattelige mengder mat, ferietur til pappa i Bergen, svigersbesøk i egen heim, frosne og sprukne vannrør og mye mer. Husmor-genene har også fått frie tøyler. Her har det blitt strikket og bakt i det uendelige. Skal legge ut noen skrytebilder når jeg finner igjen telefonen min.... Ja da.... den ligger sikkert i nærheten, kanskje i kjøleskapet eller i bilen... *sukk*

Frøya og Yrja måtte være hos barnevakter mens vi var i Bergen. Frøya var som alltid hos Stian på Meråker. Der vet jeg at hun har det fint og trives. Yrja hadde vi ikke barnevakt til, så hun tilbrakte halve jula på kennel Målsjøåsen i Klæbu. Den har godt rykte på seg, og jeg har inntrykk av at Yrja har hatt det greit. Hun har bare vært fornøyd etter at hun kom hjem igjen. De skrøt også av hennes gode gemytt. Hun er jo en praktfull riesen, det har jeg alltid ment!

Jeg har investert i hundedrag til pulken og det er kult! Frøya er ikke veldig begeistra for å trekke pulk, hun synes det er litt skummelt fortsatt, på tross av store mengder godbit og masse skryt. Men hun står da motvillig stille og lar seg sele på, og hun trekker så det ljomer etter så lenge jeg løper ved siden av. Hun har trukket Kaia 4 kilometer. Dvs ca 40 kg både opp og ned bakker.

Jeg har bestemt meg for å beholde Yrja inntil videre og bahandle henne som en malamute. Hun har fått på seg kløvsekk (tom en altså) og strikk og får lov å trekke oss i strikk når vi løper etter. Har vært et par turer der jeg har trukket pulken ved siden av også, men hun er fortsatt ganske redd den, så jeg har ikke fått spent den på henne enda.

De siste dagene har det vært så mye snø at vi har kunnet gå trekketurer langs sykkelveien. Da slipper vi å gå eller kjøre de bratte bakkene opp til skogen først. En kveld var vi hele familien på tur langs sykkelveien. Frøya trakk den ene av jentene i pulken sammen med Trym, mens den andre hang i strikk bak Yrja, mens jeg og Sigbjørn leide hundene. Jeg og Sigbjørn fikk også prøve oss noen minutter i pulken:D Skikkelig kondistrening for meg og Frøya, og alle var skikkelig slitne og fornøyde til slutt!

Meg i pulken, og Kaia leier Frøya:)

I dag tok jeg og Kaia med oss begge hundene på samme rute. Kaia satt i pulken og holdt i strikken til Yrja, dermed trakk begge hundene henne, mens jeg løp i mellom dem og holdt lenkene. Litt lenkekaos, men tidvis veldig gøy!

Jeg har bestemt meg for at den neste valpen som kommer skal være Kaias hund. Hun har mast om hund i årevis og er veldig flink med de vi har. Så selv om jeg skal bruke henne i spann og evt avl, så skal Kaia få gi den navn og bli med på valpekurs og treninger med den. Den har allerede fått navnet Chili, selv om vi ikke vet hvilken av valpene i kullet som blir vår enda. Legger ved bilde av en av tispevalpene, skjønne er de alle sammen:)