Jeg tror barn er veldig forskjellige når det kommer til hvordan de forholder seg til mat. Jeg var visstnok så kresen da jeg var liten at jeg nektet å drikke morsmelk. Moren min måtte tvinge meg. Og slik fortsatte det gjennom hele oppveksten. Mamma satt opp til fire timer og tvang i meg alt fra grønnsakssuppe til risengrynsgrøt. Noen ganger så spydde jeg det opp igjen. Nå for tiden synes jeg begge deler er kjempegodt:)
Ikke uventet fikk jeg to døtre som er relativt lik meg på det området. Jeg hadde lovet meg selv og spare barna mine for den torturen det var å presse ned mat en ikke liker, så jeg har nok vært relativt slepphendt på området, litt for slepphendt vil jeg tro, og det er nok litt av årsaken til at vi trenger denne lille kostholdsrevolusjonen i familien.
I det siste har vi strammet inn reglene så nå er de som følger: Ungene må smake på all mat de får servert, men de slipper å spise opp det de ikke liker. Men jeg tilpasser matlagingen til en viss grad til barna. Det viktigste er jo at de får i seg sunn mat. Så når ungene med glede spiser tre skiver hjemmebakt brød med spelt, havregryn, sammalt rug og bygg helkorn, så synes jeg dette er toppers, og mye bedre enn at de presser ned en halv skive, av det samme brødet med nøtter eller frø i, før de sier de er mett.
Når det er sagt så fulgte jeg tipset jeg fikk av Trude, i posten om hjemmebakt brød, og kokte solsikkefrø og byggkorn sammen med havregryn før jeg hadde det i deigen, og da ble alt så mykt og umerkelig at jeg ikke har fått noen klager fra barna. Med andre ord en innertier:)
Om andre har meninger om hvordan man forholder seg til barn og matvaner, så er jeg veldig interessert i å høre dem. Post gjerne en kommentar!
Noen typer smaksopplevelser kan det hende man rett og slett er genetisk predisponert mot å like, som feks brokolli og andre typer grønne grønnsaker: http://www.pbs.org/wgbh/nova/body/bitter-taste.html
SvarSlettJeg synes det er bra at du setter kravet å smake, ikke å spise opp. Jeg ble var veldig vanskelig i matveien sjøl og frustrerte foreldre prøvde å presse meg til å spise opp maten min, da jeg var liten... Det fungerte veldig dårlig. All smak er tilvennet. Selv om de ikke spiser det nå så er det større sjans for at de prøver det igjen siden. :)
Vanskelig tema!!
SvarSlettHar intrykk av at de fleste unger jeg møter på min vei, er kresne i større eller mindre grad! Jeg merker at matlagingen tilpsses storgutta når de er her, noe jeg i utgangspunktet ikke er HELT fornøyd med! Men det er enkelt å lage gulrøtter til middagen hver dag, når man vet de spiser det, og ikke brokkoli f.eks!
Det går på e vis, men vi har begynt med middagsplan, og jeg har en plan om å innføre en ny matrett alle må prøve hver uke vi er samlet alle mann. Og går da for din teori og å smake, men ikke spise opp det man ikke liker!
Det jeg har større problem med, er at noe som var godt for 3 uker siden, plutselig er "liker ikke" Og at de ikke spiser skolematen sin, selv om man prøver å lage det aldri så innbydende med grønt og overraskelser i form av en kjeks, frukt i biter, småtomater osv..
Ja, det går an å bli sprø av ungenes 'ideer' til tider. Og jeg har jo i mange år bare gitt opp å mase på dem om mat. Men jeg tror de selv har blitt klar over at maten de spiser ikke alltid holder mål. Jeg har jo tidligere også laget egne middager til jentene når vi hadde noe de ikke likte. Men det har jeg helt sluttet med.
SvarSlettMen nå som jeg har tatt tak i mitt eget kosthold og gjort dem oppmerksomme på hvor viktig det er, så har de også blitt litt mere bevisst. Etter noen intense runder rundt matbordet har de også innsett at det går an å spise opp maten sin selv om den ikke nødvendigvis er 'wow - god!' men også om den bare er 'etant' som det heter så fint der jeg kommer fra.
Kanskje løsningen på matpakkeproblemet er å la ungene smøre maten selv?? Her får de spørsmål om hva de vil ha, også får de det. Jeg er fornøyd så lenge de spiser hjembaka brød med alt annet enn sjokoladepålegg.
Det med en ny middag annen hver uke har jeg også tenkt på! Gjelder bare å få ut fingern:)
Crap. Ble feil link. Her er den jeg EGENTLIG prøvde å dele: http://www.pbs.org/wgbh/nova/body/science-picky-eaters.html
SvarSlettHar prøvd å la dem smøre selv, og det er tørt brød med salami, evt brød meg jordbær. Jeg har prøvd å bake selv, men når ungene sier "yes kneipp, verdens beste brød" når man kommer fra butikken, og hjemmelaga smaker "rart" så gjør det ikke så mye for motivasjonen på bakefronten :D
SvarSlettVi får ta det i små steg her også tror jeg :)
Kjent stil det der altså. Jeg har gradvis tvangsinnført hjemmebakt over tid, og ikke gitt rom for kritikker. Og det funker faktisk til en viss grad. Tror nok vanen har litt å si.
SvarSlettSmå steg er nok tingen:)
Hos meg spiser hun på 2 nesten alt, mens hun på 5 spiser nesten ingenting. Kjøpbrød er nok også her mer populært enn hjemmebakt, men om jeg hadde bakt noe lysere hadde det kanskje gått bedre. At 5-åringen ikke liker fisk, kjøtt (med unntak av pølse og bacon) eller fugl er mest upraktisk. Vi prøver å la henne sitte der til hun har smakt en liten bit hver gang av hver ting på menyen, men det er mye drama, så vet ikke helt om det er verd bråket..
SvarSlett