For et trekvart år siden hadde vi besøk av noen venner som hadde en søt liten Beagle. Det var ei omplassert tispe, like gammel som Frøya. Desverre var den livredd Frøya, selv om hun bare fulgte etter og snuste og logret med halen. Den gikk ihvertfall og snuste rundt i huset med Frøya hakk i hæl. Plutselig fant den seg selv fanget under trappa og det var bare en vei ut; forbi Frøya. Dermed gikk den til angrep. Frøya var jo atskillig større og syntes ikke det var noe stas og bli behandlet sånn i sitt eget hjem. Så hun la inntrengeren på rygg og holdt henne der til vi fikk revet dem fra hverandre. Resultatet var fire sår etter Frøyas tenner i Beagelen og tur til dyrlegen for våre gjester. Siden da har jeg ikke turt å slippe Frøya med andre hunder, selv om jeg fortsatt mener at problemet lå hos den andre hunden.
Men sist fredag ble min gode venninne Tina med oss på den daglige turen, med lille Ilja i bæresele og to av hennes fem Whippeter. Tina valgte med hensikt ut de to som hun visste hadde et godt språk og er lite dominerende. Og det gikk som en drøm! De hilste i fred og ro, og min fine ulvedronning Frøya gikk foran meg med kløvsekk og trakk jevnt, med to løse Whippeter herjende rundt seg. Jeg kunne føle hvordan Frøya kjente seg sterk og overlegen der hun gikk. "Jeg har en viktig jobb og gjøre her", og hun trakk mye bedre enn hun hadde gjort tidligere. Snille Whippeter og snille Frøya:)
Turen gikk fra Løkkadammen til Tømmerdalen, der fant vi en sti jeg ikke hadde gått før, som ledet oss rett til Holstvollen. Det er nok samme sti som leder videre til Olavsspranget. Jeg og Sigbjørn rota rundt i villnissett på leting etter den tidligere en dag, men nå vet jeg hvor vi skal gå neste gang vi skal den veien. Derfra fulgte vi stien til Damhaugen og tilbake til Løkkadammen. Vi hadde lett duskregn og noen store snøflak på toppen. Begge småtassene sov seg gjennom hele turen. Herlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar