Den 31 august 2010 fødte jeg en liten gutt hjemme i stua på Belfort. Svangerskapet hadde vært det mest slitsomme av de tre jeg har vært igjennom, med intens bekkenløsning mot slutten. Selve fødselsopplevelsen var helt unik. Det var en planlagt hjemmefødsel. Det tok to timer fra jeg våkna til lille Trym var ute i verden. Begge storesøstrene; Kaia og Tiril, var tilstede på begivenheten sammen med mormor Gerd. Jordmor Berit Hembre og Doula Heide var også der, og selvsagt min kjære samboer Sigbjørn. Fødselen gikk fort og greit og etterpå serverte Heide suppe og nybakt fletteloff, og vi spiste eplekake og is som jeg hadde bakt kvelden i forvegen. Jeg er Berit og Heide evig takknemmelig for at de gjorde fødselen til en så fantastisk opplevelse for oss.
Men noen dager og uker senere var bekkenet fortsatt i vranglås og jeg kunne knapt bevege meg. Jeg var livredd for at dette skulle bli en permanent tilstand. Men ved hjelp av fysioterapeut, kiropraktor og en viss egeninnsats, samt sikkert nok hormonelle endringer i kroppen, så gikk det gradvis over. Og jeg lovet meg selv at jeg aldri mer skulle gjennom en så stillesittende tilværelse. Ulvene mine: Alaskan Malamuten Frøya på tre år og Riesenschnauser-valpen Yrja hadde hatt noen kipe måneder, for det falt vel mye arbeid på Sigbjørn i innspurten før og den første tiden etter fødselen. Så en dag bestemte jeg meg for at heretter skulle jeg gå en tur i skogen hver eneste dag. For min egen skyld, fordi det gjør meg lykkelig, for Trym, for hundene og for familien. Og det er dette denne bloggen skal handle om; om natur, om å leve med hunder og om det å ferdes i naturen med barn og hund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar